Sykepleieren har ordet
1/2023

Komplisert med complience?

Egenoppfølging, etterlevelse eller complience? Kjært barn har mange navn, eller er det egentlig så kjært?

Tekst:
Astrid Blikstad

Hudsykepleier på sengepost for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus

Om spalten:

I spalten «Sykepleieren har ordet» skriver hudsykepleier Astrid Blikstad om hudsykdommer og andre relevante temaer. Blikstad arbeider på sengepost for hudsykdommer på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus. Hun har tidligere vært ansatt som seniorrådgiver i Psoriasis- og eksemforbundet.







Å mestre er en god følelse. For eksempel på jobben når teamet ditt endelig har ferdigstilt prosjektet og du ser resultatet av arbeidet dere har lagt ned med laginnsats og målfokus. Eller når du markerer ditt første år uten sigaretter, selv om du var fristet til å gi opp, så stod du ved valget ditt og mestret å endre livsstil.

Når vi opplever mestring, vokser vi som mennesker. Når vi ikke mestrer, går det på selvtilliten løs. Det er en vond følelse. Jeg får det ikke til. Jeg orker ikke. Jeg klarer ikke. Kanskje lever du med en kronisk sykdom, og hverdagen din påvirkes av symptomer og tidsbruk på behandling. Også leser du en dag i din egen journal: «… har dårlig complience».

Ifølge hudsykepleier Astrid Blikstad har begrepet «complience» noen negative konnotasjoner og at det ikke er så rart at du reagerer hvis du leser en dag i din egen journal: «… har dårlig complience».

Foto: iStock

Å lese dette som kronisk syk fører mest sannsynlig til at det knyter seg ekstra i magen. Vi vet jo veldig godt hvorfor vi i perioder ikke får ting til i livene våre. Uansett om vi er friske eller syke. Det kan handle om ansvar for små barn, sorg, samlivsbrudd, flytting eller ny jobb som gjør at tiden ikke strekker til slik vi skulle ønske. Dessuten så innehar begrepet «complience» noen negative konnotasjoner, og om du noen gang har reagert på ordet er det slett ikke så rart.

Opprinnelsen til begrepet «complience» kan spores tilbake til det latinske verbet «complere» som betyr å inneha alle delene. Det sies også at «complere» var utgangspunktet for det engelske verbet «complete» – å fullføre. Å være «complient» ovenfor noen, betyr å være lydig og å møte den andre sine krav. Er complience et godt begrep å bruke i helsevesenet?

«Å være complient ovenfor noen, betyr å være lydig og å møte den andre sine krav. Er complience et godt begrep å bruke i helse­vesenet?»

Når complience brukes i helsetjenesten, så anvendes begrepet for å beskrive hvorvidt du har hentet ut resepten din, brukt legemiddelet slik som legen har anbefalt deg eller møtt opp til timene dine i helsetjenesten. Noen kaller dette også for etterlevelse som rett og slett vil si om du har fulgt anbefalingene som legen din har gitt deg. Begrepet skal ikke anvendes for å fordele skyld eller legge alt ansvar over på pasienten.

Vi som hjelper pasienten, bør ikke konstatere grad av complience uten å utforske hvorfor pasienten har møtt på utfordringer i behandlingssituasjonen.

«Adherence betyr at både legen og pasienten er aktivt involvert og sammen kommer til enighet om veien videre»

Dersom du skulle havne i en situasjon hvor du har glemt å hente ut resepten eller ikke fulgt behandlingsanbefalingen som legen har gitt deg, tror jeg det er viktig at du ikke lar være å møte opp til legetimen din. Vær heller åpen og ærlig med legen din. Fortell om det du ikke fikk til og hvorfor du ikke fikk det til. Først når du og legen din snakker sammen om dette, kan dere finne ut om det finnes andre alternativer som kan hjelpe deg på en bedre måte.

Finnes det strategier for å hjelpe deg som er pasient? Siden manglende egenoppfølging fra pasientens side kan medføre helserisiko og potensiell behandlingssvikt, er det viktig å legge en god plan for hvordan egenoppfølgingen kan bli lettere for den enkelte. Det finnes mange muligheter, og det som fungerer for én person, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. I 2019 ble en oversiktsartikkel om strategier for å optimalisere behandlingsresultater (treatment outcome) skrevet av Eicher med kollegaer, publisert i Journal of the European Academy of Dermatology og Venereology (JEADV).

I artikkelen peker forfatterne blant annet på noen strategier for å bedre samvalg og etterlevelse:

  • Gjøre behandlingen enkel å følge

  • Tilby individuell opplæring ut i fra helsekompetanse

  • Tilby tidlig oppfølging og kortsiktige behandlingsmål

  • Påminnelser, blant annet via app, melding eller epost

Det er viktig at fagfolk skriver artikler om hvordan vi som helsepersonell kan hjelpe pasienten med å lykkes i egen­oppfølgingen. Ikke minst så legger godt litteraturgrunnlag føring for hvordan selve helsetjenesten kan utvikles og i ­hvilken retning. Det er jo ikke alltid god lesning i media om helsevesenet vårt nå om dagen. La oss håpe at utviklingen går i riktig retning fremover.

Hvilket ord skal ut? De siste årene har heldigvis pasienten fått mer autonomi, og det er økt fokus på samvalg i helse­tjenesten. «Adherence» er et begrep som anvendes i større grad i denne sammenheng. Adherence er positivt ladet og baserer seg på en allianse mellom partene, til forskjell fra det autoritære begrepet «complience».

Adherence betyr at både legen og pasienten er aktivt involvert og sammen kommer til enighet om veien videre. Dette begrepet mener jeg passer bedre inn i den moderne helsetjenesten vår, hvor pasientene våre sin autonomi står sterkt. Uansett hvilket ord vi bruker, så må vi snakke sammen for å finne gode løsninger. La oss finne smarte løsninger for at pasientene våre sjeldnere opplever dårlig samvittighet og legge listen lavere for individuell mestring og måloppnåelse.

Mon tro om ikke complience sin tid som begrep i helse­tjenesten er forbi. Hva tenker du?