Får pasienten riktig behandling?

Temaet for det neste helseatlaset er kroniske sykdommer. En av diagnosene som kartlegges er psoriasis.

Tekst:

Eldrid Oftestad

Redaktør i Hud & Helse

Helseatlas er et nasjonalt verktøy for å sammenlikne befolkningens bruk av helsetjenester i forskjellige geografiske områder, uavhengig av hvilket sted pasientene behandles. Helseatlaset utvikles og leveres av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i samarbeid med Helse Vest og Helsedirektoratet. SKDE jobber med å kartlegge og synliggjøre geografiske ulikheter i spesialisthelsetjenesten. Målet er å bidra til likeverdige helsetjenester av god kvalitet uansett hvor pasientene bor. Tanken med atlaset er å bidra til at riktig behandling blir tilbudt riktig pasient, og at man hindrer overforbruk, underforbruk og unødig ressursforbruk.

Det er laget elleve helseatlas, og tema for det tolvte atlaset er kroniske sykdommer. Ti tilstander kartlegegs og presenteres bolkevis i tre deler. Første del tar for seg de nevrologiske tilstandene MS, epilepsi, parkinson og migrene. Del to handler om autoimmune sykdommene inflammatorisk tarmsykdom, psoriasis og artritt. I den siste delen kartlegges tilstandene kols, endometriose og hjertesvikt.

«Vi mener derfor det er viktig å belyse hvordan pasienter med psoriasis ivaretas i spesialisthelsetjenesten – og i hvilken grad pasienter med psoriasis får likeverdige tjenester uavhengig av bosted»

Usikker på prioriteringen

– Psoriasis er valgt fordi det er en sykdom som rammer mange, sykdommen er livsvarig og vil for mange medføre redusert livskvalitet, sier seksjonsleder Hanne Sigrun Byhring.

Hanne Sigrun Byhring er seksjonsleder for analyseseksjonen ved SKDE. Ifølge henne er kronikere en viktig pasientgruppe som har et stort behov for helsetjenester og som helsetjenesten bruker en del ressurser på. Hun forteller at det likevel er knyttet en del usikkerhet til om alle disse pasientene blir prioritert høyt nok, og om det er et underforbruk av tjenester.

– Har du inntrykk av at dette også gjelder diagnosen psoriasis?

– For de pasientgruppene vi har sett på så langt, så ser vi for eksempel at det er en del variasjon i hvor stor andel som får behandling i spesialisthelsetjenesten, og hvorvidt pasientene får årlig oppfølging hos spesialist som anbefalt. For migrene ser vi at antallet pasienter som følges opp med gjentatte kontakter i helsetjenesten er relativt lav, samtidig som det er mange som sykemeldes flere ganger årlig på grunn av migrene. Dette kan være grunn til å mistenke at en del ikke får god nok oppfølging. Både migrene og psoriasis er sykdommer med svært varierende alvorlighetsgrad, noe som betyr at for en del pasienter kan det være rom for ulike vurderinger omkring behovet for oppfølging og behandling. Dette kan gi opphav til både over- og underbehandling, sier Byhring.

– Viktig å belyse

Seksjonslederen forteller videre at SKDE har valgt ut tilstander som skal kartlegges ut fra frem overordnede kriterier:

Tilstanden er ikke-reversibel – det vil si at den kan behandles, men ikke kureres
Pasienten opplever et vesentlig tap av helsestatus eller livskvalitet
Pasienten har behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten over lengre tid
Data har tilstrekkelig validitet (pålitelig koding)
Pasientgruppen er stor nok til at det er mulig å skille tilfeldig og systematisk variasjon

Ifølge Byhring er psoriasis valgt fordi det er en sykdom som rammer mange, sykdommen er livsvarig og vil for mange medføre redusert livskvalitet.

– Vi mener derfor det er viktig å belyse hvordan pasienter med psoriasis ivaretas i spesialisthelsetjenesten – og i hvilken grad pasienter med psoriasis får likeverdige tjenester uavhengig av bosted. At dette er en forholdsvis stor pasientgruppe, gjør også at sykdommen er særlig egnet for analyser i et Helseatlas, der vi er avhengige av å ha «nok» pasienter for å kunne trekke slutninger om geografisk variasjon i tjenestebruk, sier hun.

– Kan du si litt konkret om hva slags type tjenester dere vil kartlegge?

– Vi ønsker hovedsakelig å undersøke bruk av biologiske legemidler og lysbehandling. I tillegg er det aktuelt å se på bruk av spesialistkonsultasjoner og konsultasjoner hos allmennlege.

SKDE vil blant annet se på bruk av spesialistkonsultasjoner og konsultasjoner hos allmennlege ved psoriasis.

– Følgesykdommer og komorbiditet er gjerne knyttet til det å ha psoriasis, som får konsekvenser for behandlingen og sannsynligvis også for helsetjenestene disse pasientene benytter seg av. Er dette noe dere vil være opptatt av å se på?

– Vi har tenkt litt på det, og vi har fått signaler om at dette er en viktig og interessant problemstilling for fagmiljøet også. Men vår datakilde er aktivitetsdata fra Norsk pasientregister og Kommunalt pasient- og brukerregister, og det kan være krevende å undersøke komorbiditet og konsekvenser for behandling med aktivitetsdata som eneste kilde. Det er ikke alle problemstillinger som er egnet for analyser i et Helseatlas, dessverre. Så vi er fortsatt litt i tenkeboksen når det gjelder denne problemstillingen.

I løpet av våren

Karleggingen av psoriasis jobbes det med nå, og planen er å komme i mål med den i løpet av våren. Men ifølge seksjonslederen ved SKDE er det usikkert om de rekker det.

– For oss er det svært viktig at analysene vi presenterer i Helseatlasene er grundig kvalitetssikret og i tillegg godt forankret i fagmiljøet. Vi bruker derfor ofte ganske lang tid på utvalgsarbeid – altså hvilke kriterier vi skal bruke for inklusjon av pasienter og aktivitet i hver enkelt analyse. Dette er et møysommelig arbeid som er nødvendig for å sikre at tallene vi presenterer er troverdige – at de reflekterer det virkelige aktivitetsnivået – og sammenliknbare på tvers av sykehus og regioner. Det er vanskelig å vite på forhånd hvor lang tid dette arbeidet vil ta, påpeker Hanne Sigrun Byhring ved SKDE.