Page 47 - Hud&Helse nr. 2/2018

MESTRING

Jeg tok valget om å slippe alt meg bra. Og det var ikke viktig for meg på meg bare var ute etter feil, og det
jeg hadde i hendene og dra at den jeg fortalte det til skulle ha et som var galt med meg. Jeg har fått

vekk fra det som skapte splid svar eller løsning, men bare hørte på sårende kommentarer og jeg har fått
sympatiblikk fordi sykdommen var så
meg og forsto at det var dager som var
og stress i hverdagen min. litt vanskelige. Dessverre var jeg nok synlig. Fortsatt kan jeg synes det er
ikke like god til å forstå at de rundt ubehagelig med blikk mot meg, som
meg også synes det var vanskelig å leve om de går tvers igjennom og ser alt jeg
med meg. Det var lite de kunne si som var. Det er utrolig overflatisk å
fikk meg til å føle meg bedre, og ofte skjemmes over hvordan man ser ut.
følte jeg meg mest ensom sammen med Dette er en fysisk sykdom. Og selv om
andre. Jeg var fullstendig konsentrert vi ikke liker å innrømme det, så har
på hva kroppen min var der og da, og utseende en vesentlig betydning for ens
Tekst: Kine Sandsengen den smerten jeg kjente på hver eneste egen trivsel. Dette handler naturligvis
Darell dag. Jeg ignorerte alt som ble sagt til om å godta seg selv som man er, men
meg. Jeg var ikke bra nok, jeg fikk ikke noen ganger er det litt vanskeligere.
til, jeg kom ikke til å komme meg ut av
det her – jeg prøvde å akseptere at dette På et eller annet tidspunkt vil det
Er det virkelig slik at man kan bli så var noe jeg måtte leve med resten av dukke opp noe som gjør at du får det
syk av sin egen livssituasjon? Jeg tror livet. Det gjorde meg så forbanna og lille snevet av energi til å fortsette å
det. Jeg ble det. I flere år levde jeg i en ulykkelig at jeg ikke orket å kjempe, at prøve. Ny motivasjon og vilje til å bli
ekstremt vond og tung hverdag med jeg ikke følte jeg fikk nok hjelp, at frisk. Min var sønnen min. Før han ble
atopisk eksem. Væskende sår, ingen av behandlingene fungerte. født sa jeg til meg selv at jeg måtte
bevegelseshemninger og smerte var en gjøre alt jeg kunne for å ta vare på meg
stor del av livet mitt. Jeg klarte ikke å « Jeg er opptatt av at man selv. Det er tross alt det minste man må
tenke rasjonelt og brukte all min energi klare for å ta vare på et annet
på å komme gjennom en dag av må lytte til seg selv, ta vare menneske. Jeg ble egoist. Jeg skulle
gangen. Jeg lukket ut alt som påvirket på den kroppen man har. kjenne på hva jeg trengte for å få det
hvordan jeg hadde det på innsiden, og bedre, hva som gjorde meg så ulykkelig
gravde meg dypere ned i et mørke som Gi kroppen din mulighet til og umotivert for så å kvitte meg med
å restituere og helbrede seg
er vanskelig å komme ut av. det.
selv, gi den riktig næring,
Man snakker mye om bivirkninger når Etter fire år med lysbehandling,
man går på medisiner, men vi snakker god søvn og bare pust cellegift, alternative behandlinger og
alt for lavt om de bivirkningene som ekstremt dårlig livskvalitet tok jeg
ikke er medisinsk relatert. Vi som lever med magen. » valget om å slippe alt jeg hadde i
med hudsykdommer, vet at det kan ha hendene og dra vekk fra det som skapte
betydelig psykologisk innvirkning på splid og stress i hverdagen min. Det var
oss i hverdagen og som i stor grad kan et nødvendig valg, og et valg som har
hemme livskvaliteten. Vi får Når man er syk på denne måten og gjort at jeg i dag er så frisk som jeg er.
symptomer som kløe, smerte, ubehag påvirkes både fysisk og mentalt er det
og sår. Vi må lære å tolerere og bare et tidsspørsmål før man føler man Den generelle følelsen av frykt for å
akseptere sitasjonen vi er i og hvordan har nådd bunnen. Da er det viktig å aldri bli helt frisk er innom kroppen
det fysiske forandrer seg med prøve å huske at det er en vei å gå nå, innimellom. Men den er mildere og
sykdommen. Vi vet at våre sosiale og og det er opp. Da jeg havnet på bunnen mer på avstand. Selv om jeg kan få
fysiske aktiviteter – herav både privat, i mitt eget basseng var jeg totalt rådløs. stressreaksjoner, så har jeg en bedre og
sportslig eller arbeid blir negativt Jeg gråt i flere uker i strekk og det mer rasjonell samtale med meg selv om
påvirket av flere grunner. Vi skjemmer føltes nesten umenneskelig for meg å min kropp og helse som gjør at jeg har
oss for det som er synlig for andre. Det komme gjennom dagen. Alt var vondt. klart å holde meg frisk.
er ubehagelig å få blikk og spørsmål og Å ha klær tett inntil huden føltes som
vi unngår visse situasjoner for å skjerme sandpapir. Å bevege armene kjentes ut Jeg er opptatt av at man må lytte til seg
oss selv for unødig stress. som om huden skulle revne. Å dusje selv, ta vare på den kroppen man har.
var et mareritt, det svei over hele Gi kroppen din mulighet til å restituere
Men kanskje er en av de største kroppen. Jeg gråt av smerte hver gang og helbrede seg selv, gi den riktig
sideeffektene vi kjenner på ensomheten. jeg måtte smøre meg inn, og hver næring, god søvn og bare pust med
Vi isolerer oss og får lite forståelse fra eneste dag ble jeg like overrasket over magen. Du må ikke få til alt, du er god
de rundt oss. For meg har ensomhet at det ikke heller denne gangen var nok. Ikke bekymre deg for mye, ikke
blitt et slags hulrom som jeg fyller med mindre smertefullt. stress over ting som ikke skal stresses
andre ting. Oftest er dette en helt over. Lytt til andre, vær tålmodig og
ubrukelig følelse. Jeg ble etter hvert Jeg taklet ikke å bli sett eller tatt på. slipp det negative som prøver å
flink til å være ærlig når jeg ikke følte Jeg følte alltid at menneskene som så omfavne deg – vær egoistisk.

HUD & HELSE 2/2018 47