Page 28 - Hud&Helse nr. 3/2019

LIVSKVALITET

Flo ra Balieva (t.h.) del tok i
PEF-ungs de batt om å ha
psy kis ke ut ford rin ger som
ung hud pa si ent. I de bat-
ten møt te hun Ma lin
An gel tveit (t.v.)fra PEF-
ung og po li ti ker ne Geir
Jør gen Bek ke vold (KrF) og
Ce ci lie Myr seth (Ap).
Foto: Jo nas Pedersen

ri si ko en var. Sjan sen for å slite med
de pre sjon el ler angst var høy ere for de
nors ke hud pa si en tene enn for pa si en-
te ne fra de and re eu ro pe is ke land.

Det er ikke mu lig å si hvor for Norge
kom mer dår li ge re ut. Det er for skjel ler
i hel se til bud fra land til land, og det er
for sne vert å spe ku le re i om for kla rin-
gen lig ger kun i for skjel ler i hel se til-
bud. En an nen for kla ring kan være så
en kel som at nors ke pa si en ter sva rer
mer ær lig på spørs mål om de pre sjon og
angst, og re sul ta te ne blir der med mer
kor rek te for Norge. Det er mu lig at
hud pa si en ter fra Eu ro pa un der rap por- det er snakk om den ne kreft ty pen. Det te til søvn pro ble mer, fra vær fra sko le el ler
te rer sin de pre sjon og angst, hvis det er et fan tas tisk til bud for dis se pa si en tene, jobb el ler at pa si en ten trek ker seg fra det
for eks em pel er ta bu be lagt å ha psy kisk og det op ti ma le had de vært at også and re so si a le li vet.
syk dom. Vi de re forsk ning trengs for å hud pa si en ter skul le kom me ras ke re til
av kla re dis se spørs mål, men en kan hud le ge. Det te blir umu lig når an tall Ana ly ser for de pre sjon og angst for de
li ke vel ikke se bort fra at nors ke hud- hud le ger og an tall pa si ent kon sul ta sjo ner to grup pe ne se pa rat vis te at pa si en ter
pa si en ter opp le ver en be ty de lig be last- for blir uend ret. Det er kun et visst an tall med svuls ter ikke skil te seg sær lig ut fra
ning på sin men ta le hel se. Å kjen ne til pa si en ter en hud le ge kan be hand le per de hud fris ke når det gjaldt de pre sjon,
den ne opp lev de byr den og år sa ke ne dag. Blir noen pri ori tert høy ere, vil ven te- angst og livs kva li tet, og slik var det også
kan hjelpe hel se myn dig he ter når de ti den for and re øke til sva ren de. Det selv når svuls ten var ond ar tet. Un der sø-
plan leg ger og set ter i gang hel se til bud ge ne re res alt så len ger ven te tid for hud- ker man kro nis ke hud til stan der se pa rat,
for hud pa si en ter. pa si en ter uten kreft. Med and re ord går opp da ger man at sann syn lig he ten for
for bed ring for en grup pe pa si en ter på angst og de pre sjon er sær lig høy, spe si elt
Vi vet at det er langt fær re hud le ger per be kost ning av de øv ri ge pa si en te ne. for de pre sjon. Den var hele 7,3 gan ger
inn byg ge re i Norge (se re fe ran ser) enn i Vi anså det ri me lig å un der sø ke byr den høy ere.
and re land. Man ge hud pa si en ter ven ter for dis se to grup pe ne se pa rat, alt så pa si en-
len ge for å få time ter med kro nis ke Re sul ta te ne vi ser at pa si en ter med for-
hos en hud le ge. «Vi de re forsk ning trengs for å til stan der (ut slett) skjel li ge ut slett bur de pri ori te res like
Et ter som de fles te av kla re dis se spørs mål, men og pa si en ter med mye som hud kreft pa si en ter. Byr den en
hud til stan der ikke svuls ter. Svuls ter hud pa si ent med kro nisk ut slett opp le ver
er di rek te livs tru- en kan li ke vel ikke se bort fra til bys mer ra di ka le, i form av ned satt psy kisk hel se og livs-
en de, er ven te tid at nors ke hud pa si en ter opp- hel bre den de be - kva li tet, kan føre til like mye syk dom
iføl ge Hel se di rek- han d lin ger, kort som å ha kreft. Det sier seg selv at inn-
to ra tets priorite- le ver en be ty de lig be last ning ven te tid og de gir fø ring av høy pri ori te ring av kreft pa si-
ringsveiler (se re f- på sin men ta le hel se.» fær re symp to mer. en ter, må føl ges av løs nin ger som sør ger
e ran ser) ak sep tert Kro nis ke ut slett for at de øv ri ge hud syk dom mer ikke
å være på 24 uker. der imot er noe in di rek te ned pri ori te res.
Hud kreft, og mer kon kret fø flekkreft, er pa si en ter le ver med dag lig over fle re år, og Å ha en hud syk dom er be las ten de på
en far lig syk dom. Det ble der for inn ført ut slet te ne gir be ty de li ge symp to mer som fle re må ter. En hud pa si ent fra Norge
pri ori tert ven te tid når det mis ten kes at kløe, smer te el ler svie. Det te igjen kan føre har opp mot 7,3 gan ger høy ere ri si ko å

28 HUD & HELSE 3/2019