Page 51 - Hud&Helse nr. 2/2021

lede vekt går opp og har gått jevnt opp- behandler kroppene våre. Vi spiser som over i tiår. De statlige kostholdsrådene vi gjør fordi vi er slitne, sover for dårlig,
kropp og mat, er å begynne med å gi alle en fastpsykolog. Når psyken er god, gjør vi bedre valg for oss selv, om det er å spise mye eller lite.
I disse koronatider er det et sørgelig faktum som er helt underkommunisert. Det er noe som er mye viktigere enn at du spiser masse brokkoli. Det er felles- kap. Kos, klemmer og nærhet er livsvik- tig for oss mennesker. Vil du vite hva som er verst for kroppen din: En pølse, eller å være ensom? Det som for få måneder var på prioriteringstoppen for norske myndigheter, er nå helt glemt, men ensomhet er kanskje det mest hel- sefarlige vi utsettes for. Ensomhet setter i gang akutte stressresponser i oss som kan sammenlignes med mer enn 15 sigaretter om dagen.
Dessverre må jeg skrive dette triste helsebudskapet fra et Oslo i lockdown. Kroppen og psyken henger sammen, men vi må ta psyken aller mest alvorlig. Uten god psykisk helse, er det vanskelig å velge den maten som er best for akku- rat deg, eie ditt eget liv, eller gjøre sam- funnsendringer. En deprimert befolk- ning er en uproduktiv befolkning. Myndighetens anbefaling om «fem om dagen» burde inkludere en klem. Hva som kommer etter pandemiens konkur- ser, langvarig isolasjon og stress, vil være
er enkle: Mer fisk, grønn-
saker og fullkorn, mindre
kjøtt, sukker og mettet
fett, samt 30 minutters
aktivitet hver dag. Latter-
lig lett! Hvorfor gjør ikke
alle det, da? Slankekurene
er mange! Hvorfor virker
de ikke? Er vi alle sammen kollektivt dumme? Selvfølgelig ikke.
En hel skog av helseguruer, godt hjul- pet av tabloidpressen, har forvirret oss. I kampen for «den perfekte kroppen», er vi villig til å håpe på et quick fix. Folk tjener penger på selvforakten vår, og på å selge kompliserte dietter til oss. Men slanking virker ikke, det viser forsknin- gen tydelig, de fleste legger på seg igjen. Det er nesten så de som selger oss slan- kekurer burde kalles kvakksalvere. Bare langsomme livsstilsendringer, som du vet du kan holde deg til – og like! – resten av livet, vil virke. Hvis du er i tvil: Følg kostholdsrådene fra myndigheten, de er helt gratis!
Det som er blitt veldig tydelig for meg i arbeidet med boken, er at psykisk helse og fysisk helse stort sett og av altfor mange behandles som to helt separate ting. Tanken er banal i sin rettlinjethet: Om man vet det rette, gjør man det rette. Et vell av historier om overspising, bulimi, anoreksi, trøstespising, stresspi- sing, sykelig sunnhetsjag (ortoreksi), slanking og enda mer slanking viser det motsatte. Selv om vi vet det rette, gjør vi ikke det rette, uansett hvilken klasse vi tilhører.
Grunnen til det er at mat og kropp er områder av livet som er marinert i kom- plekse følelser. Kontrollbehov, skjønn- hetsidealer, ideer om kjønn og normali- tet, drømmer om fremtiden, frykten for døden, ønsket om aksept og kjærlighet og trang til å virke effektiv og sunn, er bare noe av det som styrer hvordan vi
har usikre og dårlige arbeidsforhold, ikke har tid til å planlegge i småbarnsfasen. Vi spiser prosessert fer- digmat og fett og suk- ker fordi det er lett tilgjengelig og billig.
Mat er trøst, glede og skam. Maten regulerer følelser, gir kontroll, følelsen av lindring og av seier, og næring. Men stort sett forholder de fleste seg bare til det siste. Det er som om det overvel- dende flertallet i kroppsdebatten tror at om bare informasjonsflyten er stor nok, vil vi alle bli tynne og lykkelige.
Tynn er ikke synonymt med lykkelig og sunn. Overvektig er ikke synonymt med ulykkelig og kunnskapsløs. Kritikere av boka har pekt på at jeg ikke fremhever farene ved sykelig overvekt i boken min. Men kroppshat rammer i alle deler av befolkningen, og denne selvforakten bestemmer vårt forhold til mat, rus og andre mennesker, så det er her vi må begynne. Dessuten: Hvorfor skulle jeg ønske å øke kroppsskammen til de som allerede er overvektige?
Forskningen viser at om du er litt overvektig og ellers frisk og glad, er det
«Hvis du er i tvil: Følg kostholdsrådene fra myndigheten, de er helt gratis»
bedre å ikke slanke
seg, for du utsetter
kroppen for en
stor belastning, og
du legger mest
sannsynlig på deg
igjen etterpå. Jeg
mener at et godt
kropp begynner i psyken. Er du over- vektig og hater deg selv, har du ett pro- blem for mye. Er du overvektig og er din egen bestevenn, burde du slippe andres forakt. Når du er fri fra selvfor- akten og den offentlige skammen, kan derimot alt skje! Dette budskapet gjel- der oss alle. Det beste vi kan gjøre for utjevne sosiale forskjeller når det gjelder
en ny pandemi – denne gang av depresjon og mer kroppshat. La oss ligge i for- kant av den, i det minste.
Kronikken til Hilde Østby ble første gang publisert på aftenposten.no 29. januar 2021. Den er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
«Når psyken er god, gjør vi bedre valg for oss selv, om det er å spise mye eller lite»
forhold til mat og
PSYKISK HELSE
HUD & HELSE 2/2021 51