Page 28 - Hud&Helse nr. 1/2019

BEHANDLING

Wenche Lauritzen har tre typer psoria­ – Det var en lettelse å få en diagnose, soriasis, noe som gjorde at tåneglene
sis, i tillegg bipolar lidelse. En behand­ minnes Wenche. – Jeg skjønte at de løsnet. Fortvilelsen var stor og smertene
ling hjelper på noe, men gjør det verre medisinene jeg hadde fått tidligere ikke uutholdelige.
for noe annet. – Jeg må velge mellom var riktige for meg. Og da den nye
pest og kolera, sier hun. medisinen, Litium, virket svært bra, så Tåler ikke sand
Wenche Lauritzen (60) fra Rygge jeg lyst på livet igjen. Det var ingen som Ektemannen Rolf har hele tiden vært
møter oss utenfor leiligheten hun leier informerte meg om at dette legemidde­ til stede for Wenche. Paret tilbrakte
sammen med ektemannen Rolf i let Litium kunne utløse psoriasis. mer og mer tid på Gran Canaria, og
Arguineguin på Gran Canaria. Hun Rolf hentet sjøvann til fotbad til
ønsker å bidra til at andre kan slippe det Sjelden psoriasistype Wenche. Det gjorde bare vondt verre,
marerittet hun selv har vært gjennom, Lykken varte i et halvt år. Da begynte for selv om hun silte vannet, fikk hun
og vil derfor dele historien sin med Wenche å kjenne at hun hadde kuler ikke bort all sanden.
leserne av Hud & Helse. under bena, og det ble bare verre og – Hjemme i Rygge gikk Wenche
– Hadde jeg visst det jeg vet i dag, verre. Huden sprakk opp under begge igjen til fastlegen, og fikk følgende
hadde jeg sluppet mange plager, sier føttene, fra tærne til bakpå hælene. Så beskjed: – Du har en type psoriasis,
Wenche. – Det verste var at legene ikke begynte det samme å skje inni håndfla­ PPP, som gjør at du ikke tåler sand.
kjente til sammenhengen mellom tene. Wenche fikk store, verkende sår, Wenche smiler litt oppgitt. – Og det
medisinen jeg fikk og psoriasis, så det som både gjorde vondt og så ille ut. er jo ikke så lett når man nærmest bor i
var ingen som skjønte hvorfor jeg ble så – Føttene mine var det ingen som så, en ørken!
syk. for jeg gikk alltid med sokker. Men det Wenche har fortsatt å pendle mel­
var et mareritt å ta av sokkene, som satt lom Gran Canaria og Østfold. Hun har
Falt seks meter ned fast i materien og blodet, sier Wenche. – fire barn, syv barnebarn, tre søsken og
I mai 2005 var Wenche en sprek og Og da hendene mine også ble angrepet, en gammel mor hjemme, og hun vil
aktiv, frisk kvinne. Da en venninne grudde jeg meg for gjerne være
å være blant folk. «Jeg tar hensyn til sykdommen
skulle vaske i en svømmehall, tilbød sammen med dem
Wenche seg å hjelpe til. Dessverre mis­ Jeg kviet meg for å min, og gjør det jeg kan for så mye som mulig.
tet hun balansen, og falt seks meter rett betale i butikker, Hun viser stolt
og jeg merket at de å holde den i sjakk. Men jeg
ned i et tomt svømmebasseng. Fra den frem bildet av
dagen ble Wenches liv forandret, og ansatte aldri ga vet aldri hva morgendagen barn og barne­
hun vil aldri bli den samme friske kvin­ meg vekslepengene barn, som henger
i hånden min, men bringer»
nen igjen. på stueveggen i
– De fysiske skadene ble etter hvert la dem på disken. leiligheten. Når
leget, det var verre med de psykiske, sier Jeg skjønte at de syntes hendene mine Wenche har dårlige dager, vil hun bare
Wenche stille. var ekle, og det var en vond følelse. Wen­ hjem til familien. Så hun ser for seg å
Hun tilbrakte flere måneder på syke­ che hadde fått psoriasistypen Palmo­ tilbringe mer tid i Norge og mindre på
hus, ble først rullestolbruker, så ble det plantar pustulose (PPP), men ingen Gran Canaria etter hvert. Plakkpsoria­
rullator, to krykker, én krykke og til skjønte hvorfor. sisen har godt av sol og sjøvann, det har
slutt gikk Wenche uten hjelpemidler. ikke PPP og neglepsoriasisen. PPP,
Hun har fortsatt å gå, og gjør det gjerne – Dra til Syden! som for Wenche er det verste at de tre
fort og mye og sammen med sin tibe­ Da diagnosen var stilt, prøvde Wenche typene, har det bedre i kalde Norge.
tanske spaniel Niña på seks år. all behandling som legen anbefalte. Det Hun tåler ikke sand og varme i håndfla­
var tjære­ og lysbehandling, kortison, sal­ ter og under føttene, og det er lettere å
Bipolar lidelse ver og kremer. Hun brukte tusenvis av unngå dette i Norge.
Wenches tidligere gode humør forsvant kroner på duodermplater, for uten at hun
med fallet ned i svømmebassenget. pakket inn bena, kunne hun ikke gå. Leste seg opp
Hun følte seg tung og deprimert, hadde Duoderm finnes i flere størrelser, og – Siden ingen kunne hjelpe meg, leste
noen oppturer, men var langt nede det egner seg for de fleste sårtyper. Materialet jeg alt jeg kom over på nettet, sier
meste av tiden. Hun prøvde flere medi­ i platene er smidig og elastisk, og egner Wenche. – Og det var der jeg fant ut at
siner, noe som ga henne følelsen av å seg til bandasjering av vanskelige områ­ Litium kunne forverre psoriasis. I mitt
være verdensmester, som glatt kunne der. Hun forsøkte å gå på siden av føt­ tilfelle var det Litium som utløste
svømme fra Horten til Moss eller tene, og fikk belastningsskader i ryggen. psoriasisen, for jeg hadde aldri hatt
bestige Kilimanjaro på no time. Trodde Når hendene ble for ille, ble håndflatene antydning før.
hun. også innpakket i Duoderm. Ingen av Wenche visste at hun ikke kunne
Wenche innså etter hvert at hun ikke medisinene Wenche fikk virket. slutte brått, men hun valgte å trappe
fikset livet sitt, og ba om å bli innlagt på Til slutt fulgte hun rådet fra legen, ned på medisinen. Og kort tid etter at
psykiatrisk avdeling. Der fikk hun diag­ om å dra til Syden og legge hender og hun sluttet helt med medisinen, for­
nosen bipolar lidelse 2, som tidligere føtter i solen. Det hjalp overhodet ikke, svant også psoriasisen. Men da kom
ble kalt for manisk­depressiv lidelse. heller tvert imot. depresjonen tilbake.
Hun har aldri siden vært innlagt for sin Wenche utviklet også den vanlige – Jeg må velge mellom pest og kolera,
psykiske lidelse. plakkpsoriasisen, og hun fikk neglep­ sier Wenche alvorlig. – Og det er ikke et

28 HUD & HELSE 1/2019