Page 12 - Hud&Helse nr. 3/2019

HOVEDSAKEN

Helse som

investering

Hva om vi tenk te mer på hel se ut gif ter som in ves te rin ger? Er det mu lig?

Tekst: Eld rid Of te stad, re dak tør i Hud & Hel se
Foto: iStock / Colourbox

En dag i fjor høst be søk te le der Lise år et ter lu rer vi på om hun kan ut dy pe mu lig selv hjulp ne og ar beids fø re. Rask
Ask vik i Hel se par ti et kon to ret til Pso ria- den ne på stan den. I en tra vel valg kamp og rik tig be hand ling er både god etikk og
sis- og ek sem for bun det for å snakke om (det te er skre vet rett før fyl kes- og kom- god sam funns øko no mi. Li ke vel fø res
hel se po li tikk. Un der sam ta lens løp hev- mu ne val get tid li ge re i høst) kun ne hun hel se kost na der nes ten kon se kvent som
det hun at det bare er Hel se- og om sorgs- gi oss en ut dyp ning i en epost: ut gif ter.
de par te men tet (HOD) som fø rer kost- – Alle de par te men ter må føre sine Det får hel se sek to ren til å frem stå
na de ne som ut gif ter iste den for kost na der – en ten som ut gif ter el ler som som et «umet te lig sluk». Det er det ikke!
in ves te rin ger. Mer in ves te ring. For Iføl ge Ask vik løn ner det seg enormt
fol ke lig be tyr «Norge bruker lite på helse hel se de par te men- å in ves te re i hel se sek to ren. Hun me ner
investeringer alt så tet har øko no me ne at vi må spør re oss hva hel se er verd –
at kost na de ne ikke sammenliknet med våre be stemt i mye både for en kelt men nes ket, for på rø-
bare hand ler om å enorme inntekter.» stør re grad enn for ren de og for sam fun net.
bru ke pen ger, men de and re de par te- – Norge bru ker lite på hel se sam-
å få noe igjen for men te ne å føre men lik net med våre enor me inn tek ter.
det. Iføl ge Ask vik er det bare HOD som kostandene som ut gif ter iste den for som Vi bru ker kun som snit tet i Vest-Eu-
ikke tar med kost na der som in ves te rin ger in ves te rin ger – enda det jo er nett opp ro pa målt i BNP. Snit tet er på 9,9 pro-
i sin del av stats bud sjet tet, og nes ten ett in ves te rin ger å hol de folk fris ke og mest sent. Og vi bru ker halv par ten så mye på
hel se som på sam ferd sel. Hvis du vil ha
mer ut fyl len de in for ma sjon, så ring til
Er land Skog li i Me non Economics.
Samfunnskostnader knyttet til sykdom Ut gif ter til fi nan si e ring
Vi rin ger ikke Skog li, part ner i kon su-
lent sel skap, men sen der en epost. Men
Sykdomsbyrde (økonomisk verdi av befolkningens tapte leveår og helsetap): 1 440 milliarder
først kom mer Hel se- og om sorgs de par-
+ te men tet (HOD) til orde:
– Stats bud sjet tet er ført opp med en
Helsekostnader (ressurser brukt på helse og omsorgstjenester): 360 milliarder
inn tekts si de og en ut gifts si de. I Hel se-
+ og om sorgs de par te men tets bud sjett
fø res alle kost na der opp som ut gif ter,
Produksjonstap (på grunn av sykdom, uførhet og død): 200 milliarder
for di det te er de ut gif te ne sta ten har til
= å fi nan si e re spe sia list hel se tje nes ten, fol-
ke tryg dens ord nin ger in nen for hel se tje-
Totale samfunnskostnader: ca. 2 000 milliarder
nes ten, uli ke ord nin ger in nen for pri-
mær hel se tje nes ten, om sorgs tje nes ten,
fore byg ging og fol ke hel se. Det te re pre-
sen te rer alle de ut gif ter som er knyt tet
til å drive en så stor tje nes te som Hel se-
og om sorgs de par te men tet har an svar
Kilde: Menon Economics for. HOD er ikke kjent med at and re
de par te men ter har and re prin sip per for

12 HUD & HELSE 3/2019