Page 14 - Hud&Helse nr. 3/2019
P. 14

HOVEDSAKEN































               – Det er fle re grun ner enn syk dom til   – Det som vir ke lig gjør folk til mi nus-  kisk og fy sisk fris ke men nes ker kan
            at vi får pen ger fra vel ferds sta ten. Så ja,   men nes ker i den øko no mis ke mo del len   jobbe mer og len ger, og det er bra for
            det er nok ikke så stor for skjell slik sett   som dis se be reg nin ge ne er hen tet fra, er   sta ten. Sam ti dig er jeg skep tisk til å bru-
            på å være syk og ikke syk. Uan sett er   at de står uten for ar beids li vet. Når det   ke den tan ke gan gen når det gjel der pri-
            hele det te per-                                    gjel der folk med   ori te ring av hel se ut gif ter til den en kel te.
            spek ti vet  å  snu  «Når det gjelder folk med      kro nisk   syk dom   I så fall vil de som al le re de står langt fra
            sam funns øko no mi   kronisk sykdom kan det        kan det være et   ar beids li vet  som  pen sjo nis ter  el ler  de
            på hode: Sam fun-                                   po li tisk  po eng  at   som har en kro nisk syk dom, som uan-
            net bru ker de pen- være et politisk poeng at       det er lønn somt for   sett gjør at de ikke kan jobbe så mye,
            ge ne vi har til vel-  det er lønnsomt for staten   sta ten å bru ke gan-  havne ba kerst i køen når hel se kro ne ne
            ferd.  Det gir oss et                               ske så mye på hel-  skal bru kes, sier Rei nert sen.
                    sam funn  å bruke ganske så mye på
            bedre                                               se ut gif ter  hvis  det
            som  vi  verd set ter   helseutgifter hvis det hjelper   hjel per  å  hol de   Sykdomsbyrden i Norge i 2016
            så høyt at vi ak sep-                               dem i jobb. Men
            te rer å gi fra oss en  å holde dem i jobb.»        jeg tror det vik tig-  •  Sykdomsbildet i Norge ble dominert av
            stor  del  av  det  vi                              ste  dis se  reg ne-  ikke-smittsomme sykdommer, som
            tje ner til vel ferds sta ten for ut de ling til   styk ke ne min ner oss om, er at tal le ne   forårsaket omtrent 87 prosent av den
            vel ferd. Om vi som inn byg ge re ikke len-  ikke for tel ler hele his to ri en om et men-  totale sykdomsbyrden i 2016.
            ger ten ker at den ne vel fer den gir oss så   nes kes ver di. Du kan gjø re en kjem pe vik-  •  Levealderen i Norge er høy, og en stor
            stor nyt te, så kan vi som ame ri ka ne re   tig jobb som hjel pe plei er og li ke vel kom-  andel av den norske befolkningen lever
            stem me på å bygge ned vel fer den og   me  ut  som  mi nus men nes ke  i  den ne   mange år med sykdom.
            kost na de ne. Det skjer nep pe i stort om-  mo del len, for di den tel ler skat te inn tek ter,
            fang med det før s te.             ikke be tyd nin gen av ar bei det du gjør. Og   •  Ikke-smittsomme sykdommer som
                                               mo del len sier ab so lutt in gen ting om ver-  hjerte- og karsykdom, kreft, kronisk
            Mi nus men nes ker                 di en av et men nes ke uten om det hun bi-  obstruktiv lungesykdom og demens var
            I en ar tik kel i Mor gen bla det 21. juni,   drar med uten for ar beids li vet. Det at du   viktige årsaker til tapte leveår hos begge
            «Knip igjen og tenk på Norge», skri ver   er der, for de som er glad i deg, når de   kjønn i Norge i 2016.
            jour na list og for fat ter Ma ria Berg Rei-  kom mer hjem fra job ben, sko len og bar-  •  Ikke-dødelig helsetap utgjorde 52
            nert sen blant an net at «…gjen nom-  ne ha gen sin, sva rer jour na lis ten.  prosent av sykdomsbyrden målt i
            snitts men nes ket er et mi nus men nes ket                             helsetapsjusterte  leveår.  Spesielt
            som får mer fra stat og kom mu ne enn  Ta per ar beids inn tek ter
                                                                                    muskel- og skjelettsykdommer, psykiske
            hun  be ta ler  inn.»  I  ar tik ke len  in ter-  Rei nert sen  me ner  det  gir  me ning  for   lidelser og ruslidelser var viktige.
            vju er  hun  Er ling  Holm øy  i  Sta tis tisk   sam fun net som hel het å ten ke på hel se
            sen tral by rå  om  rap por ten  Lang sik ti ge   som en in ves te ring i frem ti di ge inn tek-  •  De siste ti årene har sykdomsbyrden (i
            virk nin ger på off ent li ge fi nan ser og ver­  ter når sta ten skal be stem me hvor mye   aldersstandardiserte rater) sunket for
            di skap ning av end rin ger i frukt bar het.   pen ger som skal bru kes på be hand ling   mange tilstander som medfører tapte
               – Går det an å kon klu de re med at det   og ikke minst fore byg ging.  leveår, men ikke for tilstander som gir
            ikke er så stor for skjell mel lom å være kro­  – Syk dom kos ter ikke bare i form av   ikke-dødelig helsetap.
            nisk syk og stort sett frisk når det kom mer   hel se ut gif ter  og  sy ke trygd,  men  også  i   Kilde: Rapporten «Sykdomsbyrden i Norge
            til stat li ge ut gif ter?         form  av  tap te  skat te inn tek ter  og   2016», Folkehelseinstituttet 2018
                                               ar beids opp ga ver som ikke blir løst. Psy-



            14      HUD & HELSE 3/2019
   9   10   11   12   13   14   15   16   17   18   19