Page 23 - Hud&Helse nr. 2/2020

Marie Lodén er apoteker og førsteama- nuensis i eksperiementell dermatologi ved Uppsala universitet. Den svenske kremeksperten har jobbet i 40 år med hud, er foreleser, veileder doktorgrads- studenter og driver sitt eget institutt, Eviderm Institute i Solna utenfor Stockholm. Der utvikler hun produkter, hudlegemiddel og medisinteknikk. Hun har dessuten publisert rundt 100 akade- miske artikler og flere bøker om krem, hud og hudforskning.
Mange produsenter tar kontakt med henne om sine legemidler eller kosme- tikkprodukter, og det gjorde noen også da Lodén holdt kurs om kremenes kjemi for hudleger og dermatologiske sykepleiere på Rikshospitalet i Oslo i januar i regi av legemiddelfirmaet Perrigo.
Populært å lage krem
Ifølge Lodén er det populært å lage krem for tiden.
– Det skjer mye, og det kommer nye produkter hele tiden. Men mange vet ikke hvilke regler man må følge når de skal lage nye kremer – heller ikke alle leger gjør det. Og det er mange som ikke helt vet forskjellen på et legemiddel og et kosmetisk produkt, sier hun.
Da hjelper Lodén til, slik at lover og regler bli fulgt.
– Hvis du skal lage et legemiddel som skal brukes av pasienter, er det et godt system som er gjennomregulert og kontrollert, og det er nødvendig med dokumentasjon. Det er noe helt annet å lage et kosmetisk produkt, og spesielt kosmetikk som blir laget hjemme på kjøkkenet og som ofte blir solgt på mar- keder. Da kan det være en risiko å kjøpe for eksempel en psoriasissalve. Jeg pleier av og til å gå på markeder, og da ser jeg ofte produkter som er dårlig merket, sier Lodén.
Enten det handler om krem som er legemiddel eller kosmetikk handler det om sikkerheten, og det er ulike regel- verk som regulerer det. Og det er det samme i Norge og Sverige.
Lodén pleier å hjelpe aktører, slik at de følger regelverket, og hun synes det er bra at pasientene og konsumentene får vite om systemet, om hvordan reglene fungerer.
– Det handler om sikkerhet for pasi- enten, sier hun, og utdyper: – Det hand- ler om at man ikke vil at folk skal komme til skade ved å bruke en krem.
I 40 år har Marié Loden jobbet med hud. Foto: Privat
Folk skal ikke dø av å bruke kosmetika eller hudprodukter, folk skal ikke få kreft, folk skal ikke få hodeverk. Det er en bra logikk i dette.
– Viktig ikke å skremme
Da hun besøkte Oslo denne gangen i januar, fikk hun høre at det ble stoppet elleve illegale kremprodukter i den nor- ske tollen.
– Det var blant annet illegale lege- midler og produkter som var laget for å bleke huden. Hver fredag registrerer EU produkter som er blitt stoppet inn til det europeiske markedet, som for eksempel solkremer til barn
– For en tid tilbake var det veldig in i Norge å holde seg unna parabener, så det henger kanskje litt igjen hos oss?
– Men det er feil og bare rykter. Det er ikke farlig å ha parabener i kosme- tika. Det finnes i helt lovlige produkter.
God og dårlig krem
– Hva er forskjellen på god og dårlig krem? – Når det handler om pasienter, ten- ker jeg at en god krem er en krem som er veldokumentert, testet, og har gode bevis på at den er bra. Og så bør folk like å bruke den, ellers er det ikke noe vits i å
selge den.
Ifølge Lodén skal man ikke under-
vurdere det at folk liker å bruke en krem.
– Det er et basiskrav. Og det kan være forskjellige grunner til at folk ikke liker en krem, kanskje lukter den vondt, er vanskelig å få ut av tuben eller at den svir når den ikke skal gjøre det.
Ellers er det viktig at en krem ikke skal være skadelig og at det stemmer hva man sier i markedsføringen av kre- men.
– Her kan det være store forskjeller på hva som sies og hvordan kremen egentlig virker.
Hun har full forståelse for at du som konsument ikke kan vite alle detaljene i en krem.
– Det kan man ikke forvente. Men det kan være lurt å vite at det finnes regler som produsenten skal følge.
Lodén påpeker at som pasient er det viktig å huske på at alt er ikke bra for
som skulle ha hatt faktor 50, men som bare har faktor sju. Lokale myndigheter rapporterer produk- tene til EU som for- søker å holde kon- troll på markedet.
Når man lager
kosmetika er det vik-
tig ikke å skremme konsumenten, påpe- ker Lodén. Og det handler gjerne om hvordan produktet er merket.
– Det bør for eksempel ikke stå at dette ikke er et dyretestet produkt og at det er fritt for kortison eller parabener. Det er ulovlig i dag å teste kosmetika på dyr, kortison skal ikke være i kosmetika og når det er snakk om parabener, skal man ikke snakke negativt om noe som det går fint an å bruke.
«Når det handler om pasienter, tenker jeg at en god krem er en krem som er veldokumentert, testet, og har gode bevis på at den er bra»
alle og at det gjelder å finne hvilke produk- ter som passer for din diagnose.
– Når du kjøper en krem for din diag- nose, finner du infor- masjon i paknings- vedlegget. Men det er ikke alltid så lett å skjønne bruksanvis-
ningen. Hvilke indikasjoner har kre- men? Skal den løse et problem som å fjerne rynker eller beskytte huden mot sol – eller er målet bare at den skal gjøre huden myk «because I’m worth it», som kosmetikkselskapet L’Óreal sier. Det er også et behov.
– Kan du risikere å bruke en krem som skader huden din?
– Ja. Det kommer an på hva du mener med skader. Men hvis du for
HUD&HELSE 2/2020 23
KREM