Page 24 - Hud&Helse nr. 2/2020

KREM
Huden värderas högt!
”Willingness-to-pay” visar värdet på förbättrad livskvalitet vid olika sjukdomar ($/month)
u Arthritis 266
u Psoriasis 158-259 u Von Willebrands disease 185
u Acne
u Atopic eczema u Asthma
u Angina
u Hypertension
u High cholesterol
Parks L. J Cutan Med Surg 2003
169
127
127 108-191 102, 158 69
eksempel har en sensibel hud, kan en krem gjøre huden enda mer sensibel. Og så er det dette med krem og astma, som den norske PreventADALL-stu- dien på Oslo universitetssykehus tar opp. Hva kommer den til å si for bruk av kremer? Kanskje man skal bare vaske barnet med vann? Det er bra dette blir undersøkt.
Naturlig eller kjemisk fremstilt krem?
– Er det bedre jo mer naturlig fremstilt kremen er fremfor kjemisk fremstilt?
– Nei, jeg kan ikke si det. Det er et større problem å finne ut av hva en krem som er naturlig fremstilt inneholder og hvordan den virker. Det er vanskelig å kontrollere enn en kjemisk fremstilt krem. For eksempel kan noen kjemika- lier gå i stykker i prosessen i den natur- lige fremstillingen. De kjemisk frem- stilte kremene gjennomfører en mer kontrollert prosess.
– Hva bør en med kronisk hudsykdom tenke på i valg av krem?
– For folk med atopisk eksem er det viktig å være forsiktig med å ikke vaske seg så mye og å utsette seg for besvær- lige omgivelser. Fruktsafter er heller ikke så bra. Og
Betalingsvilligheten viser verdien på bedre livskvalitet ved ulike sykdommer, ifølge Eviderm Institute.
appelsinskall, som
man gjerne finner
i naturlige produk-
ter. For atopikere er barriereforbedring
en viktig faktor. Jeg
har spurt leger om
det samme gjelder
for psoriasis, med
de sier at det ikke spiller noen rolle for dem. Men det er studier som viser at det spiller en rolle. Man kan tenke seg at når man smører med en krem som styrker barrieren, kan det kanskje hjelpe på plakken. Det hadde vært interessant å sjekke om det å styrke barrieren kan være bra for utslettet.
– Hva vil du anbefale de som ønsker å forebygge håndeksem?
– Atopikere er spesielt utsatt for hån- deksem, og ikke minst de som jobber i yrker som frisører, helsesektoren og i industrien. Her er det bra å styrke opp barrieren istedenfor det motsatte, og bruke produkter som er gode på det.
Kremens sammensetning
Lodén er ikke så opptatt av pH-verdien på kremen. Hun mener at det ikke fin- nes tydelig evidens for det.
Da er det ifølge Lodén viktigere å bry seg om ingredi- ensene og sammen- setningen av dem i kremen. Og med det mener hun at det er sammenset- ningen som avgjør hvor god en krem
er, altså sammenhengen mellom vann, konserveringsmiddel, fortykningsmid- del, fett, emulgatorer og aktive stoffer som for eksempel fuktbindere.
– Finnes den perfekte sammensetnin­ gen?
– Nei. Det er som når du lager mat. Det finnes ingen perfekt matrett, den er mer eller mindre bra. Og som med krem trenger det ikke være de dyre ingredien- sene som gjør kremen bra. Det kan bli god mat og god krem, selv om det ikke er dyre ingredienser i den.
– Hvor viktig er egentlig fettprosenten i en krem?
– Fett er dyrere enn vann, og vann er billig. Hvis du har en krem med mye vann, blir det billigere. Og du kan smøre den ut på et større område hvis du har mye vann i kremen fordi lagene blir tyn- nere. Hvis man har en krem med høy
«Akkurat nå er det største hudens mikroorganismer, hvordan bakterier og sopp kan påvirke sammenset- ningen i en krem»
– Tvert imot finnes det mange kre- mer som har vært godt likt i alle år med høy pH-verdi uten at folk har klaget på dem. Alle de gamle tradisjonelle kre- mene hadde gjerne en pH-verdi på 7,5.
fettprosent blir det tykkere lag, og det gjelder også i salve som ikke inneholder vann i det hele tatt.
Mikroorganismer og klima
– Hva sier forskningen i dag om hva som er en bra krem?
– For noen år siden var det naturlig produkter som gjaldt. Akkurat nå er det største hudens mikroorganismer, hvor- dan bakterier og sopp kan påvirke sam- mensetningen i en krem. Det er stort nå.
PreventADALL-studien
Preventing Atopic Dermatitis and ALLergies (PreventADALL-studien) er en stor interna- sjonal studie. Oslo universitetssykehus del- tar i studien.
Formålet med studien er å:
• Undersøke om enkle tiltak i første leveår
kan redusere utviklingen av allergiske
sykdommer.
• Identifisere om miljø- og livsstilsfaktorer
gjennom svangerskap, fødsel og barndom påvirker utvikling av allergiske og andre folkesykdommer, også senere i livet.
• Omsette ny viten om risikofaktorer til tiltak for å redusere utvikling av folkesyk- dommer, og gi bedre allmennhelse.
Kilde: Oslo universitetssykehus
24 HUD&HELSE 2/2020