Page 22 - Hud&Helse nr. 1/2021

HUD OG LEDD
Sammensatt sykdom
I motsetning til andre revmatiske sykdommer, er psoriasisartritt en sammensatt sykdom som kan arte seg på mange forskjellige måter. Derfor er det vanskelig å gi standardisert behandling.
Tekst: Mediaplanet / Marte Frimand
Psoriasisartritt (PsA) er en autoimmun sykdom som gir betennelse, smerte, hevelse, ømhet og nedsatt bevegelse i leddene. PsA er blant de vanligste ledd- gikt-sykdommene. Man regner at mel- lom to til sju per 1000 voksne har PsA.
– PsA debuterer i forskjellige aldere, men den kommer vanligst i 40-årene, sier Karen Minde Fagerli, revmatolog og forsker ved Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.
Psoriasis og leddbetennelse
PsA er en sykdom som består av hud- sykdommen psoriasis og leddbeten- nelse. De aller fleste har allerede kjent psoriasis når de får leddsykdommen. En liten andel på rundt ti prosent, får psori- asis i etterkant.
– 15 prosent vet ikke at de har psori- asis når de får leddsykdommen. Men vi oppdager den når vi undersøker pasienten. Kanskje har de bare litt i hodebunnen og i øret, sier Fagerli.
Elementer fra flere sykdommer
Det er stor variasjon i alvorlighetsgraden av sykdommen, og det er forskjellig hvilke deler av kroppen som blir affisert. Dette kan også endre seg i løpet av for- løpet og det kan oppstå nye elementer av sykdommen.
– PsA har gjerne elementer fra flere av de andre leddsykdommene. Noen får smerter og hevelser i leddene i hendene som ved revmatoid artritt, noen får smerter i ryggen som likner Bekhterevs. Enkelte får smerter i de store leddene som hofter og knær, og noen får smerter
22 HUD & HELSE 1/2021
og betennelser i senefester, gjerne da i akillessenen, sier Fagerli.
Rundt halvparten får daktylitt, såkalt pølse- eller tåfinger, en gang i løpet av sykdomsforløpet. Man ser også en sam- menheng mellom PsA og noen tarmsyk- dommer, samt regnbuehinnebetennelse i øyet. I tillegg får en del fatigue og søvn- problemer.
Tverrfaglig oppfølging
Siden PsA er en sammensatt sykdom, trenger mange oppfølging av flere spesia- lister. Fagerli forteller at revmatologen tar seg av de revmatologiske manifesta- sjonene.
– Vi henviser til andre spesialister, som for eksempel hudlege ved behov og vi diskuterer ofte med behandler i annen spesialitet ved valg av behandling, sier Fagerli, og legger til at noen pasienter kan oppleve at de faller mellom to stoler:
– Likevel opplever jeg i hovedsak sam- arbeidet med andre medisinske spesial- iteter som godt. Vi samarbeider også godt med andre yrkesgrupper som som fysio- og ergoteraput, og vurderer fort- løpende om pasienter har behov for dette, sier hun.
Ifølge Fagerli er det vanskeligere å gi standardisert behandling ved psoriasis- artritt.
– I motsetning til revmatoid artritt, der sykdommen gjerne forløper likt, og man har et standardisert behandlings- opplegg, er det vanskeligere å gi standard- isert behandling ved PsA. Sykdommen er så sammensatt og forskjellige fra pasi- ent til pasient at man i større grad må
skreddersy behandlingen for hver pasi- ent, sier hun.
Målstyrt behandling
PsA er en kronisk sykdom. Derfor er målet med behandlingen å bedre livs- kvaliteten til pasienten. Treat-2-target (T2T) er et begrep som brukes om mål- styrt behandling der målet er å holde sykdommen i dvale eller i lav aktivitet.
– For høyt blodtrykk og diabetes, hvor dette først var introdusert, er dette rela- tivt enkelt fordi en har et tallfestet mål for blodtrykk eller langtidsblodsukker. Ved revmatologiske sykdommer, finnes det ikke et enkelt mål som beskriver syk- domsaktiviteten. Derfor har det vært laget sammensatte mål som inkluderer elementer av selvrapporterte mål, klinisk undersøkelse og blodprøveverdier som en setter sammen til en tallverdi, sier Fagerlig.
Hun forteller også at ved selvrappor- terte mål, rangerer pasienten selv hvor- dan de har det. For eksempel hvor mye smerte eller fatigue de har på en skala fra 0 til 100.
Verdien av måleverktøy
DAS28 er det mest veletablerte T2T- målstyrte behandlingsopplegget for pasienter med revmatiske sykdommer. Dette behandlingsopplegget er også mye benyttet i studier for PsA-pasienter, men ifølge Fagerli, er dette kun et godt nok mål for pasienter der svært mange ledd er betente.
– For å vurdere pasienter med andre sykdomsuttrykk på en god måte, har det