Page 26 - Hud&Helse nr. 3/2021

FORSKNING
Sykehusene nedprioriter kliniske studier
En rapport fra Riksrevisjonen konkluderer med at pasienters tilgang til behandlingsstudier ikke er god nok. Spesielt gjelder det forskning på hudsykdommer.
Tekst: Eldrid Oftestad, redaktør i Hud & Helse
derfor ikke si noe om hvorfor det er få kliniske behandlings­ studier innenfor hud. Seniorrådgiverne utdyper det med at de har undersøkt generelt forholdene for å sette i gang kliniske studier og hva som skal til for å fremme det i helseforetakene.
­ Vi har identifisert fire faktorer som bør være på plass for at helsepersonell skal kunne drive kliniske studier, sier Bjørge.
Faktorene
Ifølge rapporten fremmer disse fire faktorene kliniske studier med pasienter:
1. Skjermet tid til studier
Ifølge Ingrid Engstad Risa og Nils Erik Bjørge var det et problem at helsepersonell ikke får skjermet tid til å drive med studier.
2. Forskningsstøtte i form av støttepersonell som kan gi råd og avlaste
– Helsepersonell er ansvarlig i kliniske behandlingsstudier, men den som er ansvarlig har gjerne bistand fra for eksem­ pel studiekoordinatorer eller studiesykepleiere. Det er ganske mye jobb å sette opp en sånn studie. Hvis det ikke legges til rette for at en lege som også jobber klinisk, kan få bistand til å gjøre alle de forberedende oppgavene, så kan det bli veldig krevende. I helseforetakene noen steder så har man støtte­ personell som kan bistå og gå inn i planleggingen av en studie, sier Bjørge.
3. God nok tilgang til rom og nødvendig utstyr
– Det vi óg fant var at mangel på utstyr og rom kan være en utfordring. Avhengig av hvilken studie det er, trenger man rom og det nødvendige utstyret tilgjengelig for å gjøre de prosedyrene som det enkelte studie innebærer. Så er det ikke gitt at mangel på rom er et problem alle steder. Men i de
En klinisk behandlingsstudie er utformet slik at pasientene i studien mottar nye legemidler eller behandlingsmetoder som en del av studien. Rapporten «Riksrevisjonens under­ søkelse av kliniske behandlingsstudier i helseforetakene» baserer seg på data om kliniske behandlingsstudier i helseforetakene, dokumentanalyse av styresaker, svar fra helseforetakene og intervjuer med regionale helseforetak.
I tillegg ble det gjort en casestudie av hvilke faktorer som hemmer og fremmer kliniske behandlingsstudier.
Konklusjoner
Rapporten har kommet frem til disse konklusjonene:
• Pasienters tilgang til kliniske behandlingsstudier er
ikke god nok.
• Kliniske behandlingsstudier er ikke tilstrekkelig integrert
i pasientbehandlingen.
• Mange styrer i helseforetak og regionale helseforetak
har lite oppmerksomhet rettet mot forskning.
• Det er mulig å øke antallet kliniske behandlingsstudier
og antallet studiepasienter som deltar i slike.
Seniorrådgiverne Ingrid Engstad Risa og Nils Erik Bjørge
i Riksrevisjonen har jobbet med rapporten. De påpeker at de ikke kan snakke om studier på de ulike fagområdene og kan
26 HUD & HELSE 3/2021