Page 12 - Hud&Helse nr. 4/2021

HOVEDSAKEN GENETIKK
Født sånn eller blitt sånn?
Kunnskap om arvematerialet til hudsykdommer gir oss ikke bare bedre behandling, men gjør den også mer effektiv.
Tekst og foto: Eldrid Oftestad, redaktør i Hud & Helse
Det er en kjent sak at arv er en av årsakene til at noen får en hudsykdom, men hvordan henger det egentlig sammen? I Trondheim forskes det på genetikk og hudsykdommen psoriasis, og det dermatologiske forskningsmil- jøet på NTNU – Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet og
St. Olavs hospital deltar i et større internasjonalt forskningsprosjekt om genetikk og psoriasis og atopisk eksem.
For vanlige hudsykdommer som eksem, psoriasis, akne og urtikaria er det
– Vårt forskningsprosjekt går ut på å studere genetisk disposisjon for psoriasis. Vi har i samarbeid med hudleger og forskere i Tromsø etablert en biobank hvor vi har samlet inn kliniske opplysninger, blod- og hudprøver fra personer med og uten psoriasis. I tillegg bruker vi genetisk data fra 90 000 deltakere i Helseun- dersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Vi ønsker både å undersøke sammenhen- gen mellom ny genetisk variasjon og psoriasis og videre se på hvem som
mellom Helse Midt-Norge og NTNU. I tillegg har Løset mottatt forsknings- stipend fra Psoriasis- og eksemforbundet (PEF). Disse midlene går til å dekke kostnader for å kartlegge arve- materialet (genotype) studiedeltakerne i biobanken. Med genotypet menes avlesning av den informasjonen som ligger i arvematerialet (DNA) til et individ eller celle.
Mer målrettet behandling
Løset forteller at målet med denne genetiske forskningen er å oppnå en mer målrettet behandling og forebyg- ging basert på genetiske data koblet med andre helseopplysninger fra blant annet Reseptregisteret.
– For eksempel har man funnet at pasienter med psoriasis som har en spesifikk genetisk variant (HLA- C*06:02) responderer bedre på medikamentet ustekinumab enn de som ikke har denne varianten.
Ifølge Løset har enkelte hudleger i Sveits allerede begynt å bruke genetikk i sin kliniske hverdag for å finne den beste behandlingen.
effekten av mange
gener, i kombinasjon
med livsstil og
miljøfaktorer, som
har betydning. For
noen få enkeltsyk-
dommer er det ett
gen som avgjør om
du får sykdommen eller ikke, men det er sjeldent, sier Mari Løset.
Hun er lege i spesialisering ved Hudavdelingen ved St. Olavs hospital og postdoktor ved NTNU.
For tiden er Løset i gang med forskningsprosjektet «Mekanismer bak utvikling av psoriasis».
responderer på hvilken behandling, hvem som opplever god og varig effekt av medikamenter og hvem som får bivirkninger, forteller hun.
For å gjennomføre denne forsknin- gen, er forskningsgruppen ved NTNU med i BIOMAP, et EU-prosjekt der hudleger og forskere fra hele Europa har gått sammen om å se på genetikk ved både eksem og psoriasis.
Løset har mottatt forskningsmidler fra det regionale samarbeidsorganet
12 HUD & HELSE 4/2021
«For de aller fleste vanlige hudsykdommer har arvelige gener i samspill med miljøet betydning»