Page 22 - Hud&Helse nr. 4/2019
P. 22
FORSKNING
Un der årets EULARkon fe ran se om «Alle pasienter som mottar
forsk ning på rev ma tis ke syk dom mer denne typen behandling bør
i som mer kom det frem at me di sinsk
can na bis vir ker dår lig mot rev ma tis ke overvåkes nøye»
smer ter, at det er for bun det med enorm
av hen gig hets fare og gir al vor li ge bi
virk nin ger. Un der se sjo nen «Hype or blir mer snak ke sa lig og so si al, og får en
Hope?» pre sen ter te fle re fors ke re det de fø lel se av skjer pet be visst het. Man får
had de fun net ut om ef ekt og etik ken også økt ap pe titt, smer te stil len de ef ekt
rundt bru ken av can na bis for pa si en ter og pro duk tet er kval me stil len de, samt at
med rev ma tis ke syk dom mer. det på vir ker de mo to ris ke ev ne ne, som
En av dem var pro fes sor David P. for eks em pel ev nen til å kjøre bil.
Finn fra Institutt for far ma ko lo gi og I til legg kan can na bis føre til dår lig
te ra pi i Ir land. Han er le der for sen te ret kort tids min ne, munn tørr het, røde øyne,
ved det na sjo na le uni ver si te tet som dri pa ra noia, angst og pa nikk an fall. Det er
ver med smer te forsk ning. også ri si ko for å ut vik le ka ta lep si, som er
I sitt fore drag vis te han til at de fi ni en til stand med fik se ring av musk le ne i
sjo nen «me di sinsk can na bis» bare skal una tur li ge el ler ube kvem me stil lin ger.
bru kes om ma te ria ler fra can na bis
planter og plan te ma te ria let, ikke and re Mo de rat smer te ef ekt
va ri an ter. Han for klar te at re gist rert – Re sul ta tet fra fle re gjen nom gangs stu
me di sinsk can na bis eks trakt med stan dar di er av kli nis ke forsk nings stu di er, er at
di sert inn hold av THC og THC/CBD, bruk av me di sinsk can na bis ikke gir under et be hand lings re gi me be stå en de
skal klas si fi se res som «can na bis ba sert enorm smer te re duk sjon. Ved smer ter av fle re ty per be hand lin ger, når an nen
me di sin» el ler «cannabisutvunnet me di som kom mer fra be ten nel se og kro nisk be hand ling ikke har til freds stil len de ef
sin». (Se fak ta bok se ne for for kla ring) smer te, ser man bare 40 pro sent ef ekt fekt. Meng den og kva li te ten av stu di er
av den ne ty pen be hand ling. Vi ser der i for bin del se med kro nisk nev ro pa tisk
Virk ning og bi virk nin ger for på can na bis som me di sin som mo de smer te, vi ser at det er ri me lig å vur de re
Can na bis som me di sin har en lang his rat smer te lind ren de, sa pro fes sor Finn. be hand lin gen for pa si ent grup pen. For
to rie. Man kan blant an net finne den Han snak ket blant an net om munn alle and re kro nis ke smer te til stan der bør
i Egypt i år 1450 før Kris tus og Det spray en Sativex som in ne hol der både can na bis ba ser te me di si ner be trak tes som
Gam le Tes ta men tet. I Kina ble plan ten THC og CBD. Den ble først god kjent i en in di vi du ell te ra peu tisk ut prø ving, og
tid li ge re brukt som ane ste si mid del Ca na da i 2005 for pa si en ter med spas det bør set tes rea lis tis ke be hand lings mål.
i for bin del se med ope ra sjo ner. Pro duk mer og nev ro pa tisk smer te i for bin del se Alle pa si en ter som mot tar den ne ty pen
tet kom først til Eu ro pa un der Na po med mul tip pel skle ro se (MS), og et ter be hand ling bør over vå kes nøye, sa han.
leons kri gen som var te fra 1800 til 1815. hvert for de med langt kom men de kreft
Can na bis gir en blan ding av psy ko uten ef ekt av and re smer te stil len de Svak ef ekt på rev ma tis me
so ma tis ke og dem pen de ef ek ter. Man me di ka men ter. I Eng land og Spa nia ble Pro fes sor Ser ge Perrot er rev ma to log og
får en fø lel se av av slap pet het og vel væ re, den godkjent i 2010, i Norge i 2012 og smer te spe sia list fra Frank ri ke. Han snak
eu fo ri og man fø ler man «sve ver». Ved i Ir land i 2014 ble den god kjent for bruk ket også om can na bis for å be hand le uli
bruk av can na bis blir tids be gre pet og av pa si en ter med MS med sto re pla ger. ke rev ma tis ke syk dom mer. En av stu di
vir ke lig hets opp fat nin gen end ret. Man – Vi har et ter hvert sett noe smer te e ne han trakk fram var om pa si en ter med
re duk sjon hos pa si en ter med rev ma to id fib ro my al gi (smertesyndrom).
ar tritt (ledd gikt). Spray en tå les godt av – Den ne stu di en fant in gen ef ekt av
pa si en te ne, men po ten si el le bi virk nin å be hand le fib ro my al gi pa si en ter. På rev
ger er ir ri ter te slim hin ner i mun nen, ma tis me ge ne relt har me di sinsk can na
svim mel het, be svi mel se, eu fo ri og svek bis kun en svak ef ekt. Da må pa si en
ket hu kom mel se, for tal te han. te ne ha høy ere do ser, noe som le der til
al vor li ge bi virk nin ger. Det gjel der også
Nøye over vå king pa si en ter med ak si al spondyloartritt
Det te er bi virk nin ger han men te man (tidligere Bekhterevs sykdom). I den ne
ikke skul le ta lett på og vis te til Eu ro stu di en så vi at pa si en te ne fikk høy ere
pean Pain Fed er a tion (EFIC). Or ga ni syk doms ak ti vi tet for di de ble mind re fy
sa sjo nen har laget ret nings lin jer for sisk ak ti ve og sov mer, sa han.
bruk av can na bis ba sert me di sin og Pro fes so ren la til at han ikke an ser
me di sinsk can na bis for å be hand le kro me di sinsk can na bis til å være en trygg
nisk smer te. be hand lings form for de med rev ma tisk
Professor Serge Perrote var tydelig på at – Be hand ling med can na bis ba sert syk dom. Han vis te til at can na bis er en
behandling av pasienter med cannabis skal me di sin skal bare bli vur dert av fag eks kom pleks plan te som opp tas ulikt av
foregå ved hjelp av en spray og ikke røyking. per ti se, og kun som en til leggs me di sin in di vi de ne.
22 HUD & HELSE 4/2019
