Page 23 - Hud&Helse nr. 4/2019
P. 23
FORSKNING
– Can na bis dyr kes
i for skjel li ge geo gra fis ke
om rå der og på for skjel-
li ge må ter. Det te gjør at
det er van ske lig og
kom pli sert å fors ke på
det, sa Dr. Perrote.
– Den dyr kes i for skjel li ge geo gra man bru ker can na bis som me di sin over fle re kli nis ke stu di er om can na bis som
fis ke om rå der og på for skjel li ge må ter. lang tid kan man få søvn pro ble mer, me di sin før man kan kon klu de re om det
Det te gjør at det er van ske lig og kom opp le ve kval me og opp kast, bli ir ri ta bel, er en trygg me di sin å gi til voks ne pa si
pli sert å fors ke på can na bis, la han til. svet te mye og få pro ble mer med spytt en ter med rev ma tis ke li del ser.
pro duk sjo nen, sa han og la til at det er
Ikke for alle man ge spørs mål som må stil les før man Helfo av slår søk na der
Han var ty de lig på at be hand ling av kan ta en en de lig av gjø rel se. Selv om me di sinsk can na bis er god kjent
pa si en ter med can na bis skal fore gå ved – Er det en me di sin el ler er det et som le ge mid del i Norge, og det er mu lig
hjelp av en spray og ikke røy king. urte sup ple ment? Skal man ta en me di å søke om blå re sept re fu sjon, har Helfo
– Ut ford rin gen med å gi can na bis som sin som ikke an s es som trygg? Hvor dan opp lyst tid li ge re at de vil av slå alle slike
me di sin er bi virk nin ge ne som can na bi skal pa si en ter få den ne me di si nen? Den
sen gir. Man kan få bi virk nin ger som ast me di sins ke de len av can na bis er ut ford
THC
ma, lun ge kreft, psy kis ke li del ser, epi lep si, ren de for di plan ten har uli ke sam men
angst, schi zo fre ni og lang va ri ge de pre set nin ger ut ifra hvor den er dyr ket.
THC (te tra hy dro can na bi nol) er det vik tig ste
sjo ner. Det er 90 pro sent mu lig het for at
man kan bli av hen gig av can na bis som Skal ikke gis til barn rus mid de let i can na bis pro duk ter som hasj isj
me di sin. Hvis en pa si ent har hatt psy ko Det var stor enig het blant fors ker ne om og ma ri hua na. Stoffet er de fi nert som il le galt
rus mid del, skri ver Sto re me di sins ke lek si kon
lo gis ke pro ble mer, el ler vært av hen gig av at man ikke skal gi can na bis som me di (sml.no). En li ten grup pe al vor lig syke pa si-
me di si ner el ler al ko hol, kan man ikke sin til barn, spe si elt på grunn av bi virk
en ter kan li ke vel ha nyt te av det i be hand-
be nyt te den ne me di si nen, sa han og la til nin ger som epi lep si og schi zo fre ni. De lings øye med. Det te drei er seg om pa si en ter
at man ikke an ser can na bis som en trygg un der stre ket at det er nød ven dig med med al vor lig kreft syk dom el ler ster ke smer-
me di sin: – Det er svært vik tig at de pa si ter, som ikke lind res av god kjen te le ge mid ler.
en te ne som skal gå på den ne me di si nen Be hand ling med me di sinsk can na bis er
er un der tett opp føl ging. CBD
strengt re gu lert, svært få får slik be hand ling,
Fare for av hen gig het CBD (cannabidiol) er en av mer enn hund re som må sø kes om av en le ge spe sia list på sy-
kje mi ka li er i can na bis og tas ut som eks trakt. ke hus. Både Hel se di rek to ra tet og Sta tens le-
Ste ve Alexander er pro fes sor i mo le Ol jen tas av pa si en te ne som drå per un der ge mid del verk må god kjen ne søk na den.
kylær far ma ko lo gi og job ber ved fa kul tun gen. Ho ved må let med CBD er å re du se re THC an tas å vir ke via THC-re sep to rer, som
te tet for forsk ning på me di sin og hel se be ten nel se, men det er ikke me di sinsk be vist først og fremst fin nes på nerverceller i sen tral-
i Not ting ham i Eng land. Han tok opp at den gjør det. Ol jen har ikke den eu fo ri se- ner ve sy ste met. De vik tig ste virk nin ge ne er rus-
spørs må let om can na bis er far lig, og om ren de virk nin gen som THC har, li ke vel er det fø lel se (med he vet stem nings leie, kri tikk løs het
det er mu lig å an be fa le det som me di sin et strengt re gel verk for hvem som kan be nyt- og kon sen tra sjons vans ker), re du sert inn læ-
i dag. te den. Det fin nes fore lø pig in gen god kjen te rings evne og hu kom mel se, sløv het, trett het,
– Det er fle re fak to rer her som er «CBD-le ge mid ler» på det nors ke mar ke det. for styr rel se av syns- og hør sels inn trykk, samt
van ske lig å gi et en ty dig svar på. Det er Le ge mid de let Sativex, som er det enes te end ret tids opp le vel se. THC-inn tak kan også
stor fare for at man blir av hen gig av som er god kjent i Norge, in ne hol der også be- føre til for vir ring, hal lu si na sjo ner og angst, og
den ne me di si nen, og den kan gi lang ty de li ge meng der THC. kan ut lø se psy ko ser hos dis po ner te in di vi der.
vari ge og al vor lig bi virk nin ger. Hvis è
HUD & HELSE 4/2019 23
