Page 9 - Hud&Helse nr. 4/2019
P. 9

HOVEDSAKEN


                                                                              ▲  Svein Jørgen Åkerland lever et aktivt liv og er
                                                                             engasjert i frivillig arbeid. I de siste årene har
                                                                             han vært opptatt av beboerne på Finsal
                                                                             sykehjem der han bor på Ridabu. –  Det gir
                                                                             i hvert fall livsglede til meg, sier Svein Jørgen
                                                                             Åkerland. Foto: Eldrid Oftestad













                                                                             glad gutt.» Det te satt. Det er lov å kla ge
                                                                             for sin egen del, men ikke over for and re.
                                                                             Det har jeg ikke gjort.
                                                                             Sjel den sur
                                                                             Nå lig ger det ikke for Åker land å kla ge
                                                                             og være ne ga tiv. Iføl ge han ser han ikke
                                                                             noe for de ler med det.
                                                                               – Men der er vi for skjel li ge. Jeg kan
                                                                             godt være lei meg på and res veg ne og
                                                                             for  de  som  har  syk dom men.  Jeg  har
                                                                             nesten ald ri vært de pri mert, det kan jeg
                                                                             ikke si. Det må være po si tivt at jeg er
                                                                             født. Jeg er po si tiv i min væ re må te. Det
                                                                             er sjel den jeg er sur, sier han.
                                                                               – Hva med blikk og for dom mer? Har
                                                                             ikke det pla get deg?
                                                                               – Det enes te jeg kan huske som van­
                                                                             ske lig fra den før s te ti den med syk dom­
                                                                             men, var at jeg ikke ville kle av meg på
        treng te lån for å kjøpe en tomt. Men jeg   sat te meg inn på et toa lett og grein litt,   stranda. Vi dro med un ge ne for å bade
        måt te vente med å bygge, for jeg var ikke   men så tenk te jeg det fikk være nok med   på Dom kir ke od den. Dat te ren min spur te
        i form. Han så på meg, på fing re ne mine.   det.                    om jeg ville bli med ut og bade. «Vi gjør
        «Hvor for må du vente, hvor for er du ikke   I ste det ble det mye hard tre ning.  det nes te gang», sa jeg. Det end te med at
        i form?», spur te han. «Nei, det er mu lig   – En flink fy sio te ra peut sa til meg:   vi kjøp te en båt, så vi kun ne rei se til ste­
        jeg har fått noe ledd gikt», sa jeg. «Jeg fikk   «Vondt skal vondt for dri ves. Er du med   der der vi kun ne være for oss selv el ler
        be skjed av fastlegen om at jeg skul le   på det?» «Ja, jeg er med», sa jeg.   bade fra bå ten. Det hjalp, for et ter det
        vente, og så skul le han se hvor dan det går   I før s te om gang var Åkerland fem­  bryd de jeg meg ikke om at folk så på meg
        med meg», sa jeg. Bankmannen ring te   seks uker på Skar nes. Da var han bra og   på stranda. De kun ne glo ak ku rat som de
        hjem til kona si, og hun ord net det slik at   kom hjem. Men han fikk pri vat num me­  ville. Du får jo blikk hvis du er stygg el ler
        jeg kun ne kom me på det som tid li ge re   ret til le gen og be skjed om å rin ge med   hvis du er pen. Jeg har sto re pig ment flek­
        var rev ma tis me sy ke hu set på Skar nes. Jeg   en gang hvis det skjed de noe.  ker, så folk ser på meg i Sy den. Men det
        kom på kon sul ta sjon 15. mai, og fikk   – Jeg kom hjem på en fredag, og pla­  gjør ikke noe.
        be skjed om at jeg skul le leg ges inn den   ge ne be gyn te igjen nes ten med en gang.   – Har det noe med å bli eld re å gjø re?
        19. mai.                           Jeg  ring te  og  fikk  kom me  til ba ke  til   – Det kan hen de. Du blir mer av   sle­
           Det ble red nin gen for Åker land.  Skar nes. Da var det ikke noen ledige   pen når du blir eld re.
           – Hva had de skjedd hvis du ikke had de   sen ge plas ser,  så  jeg  ble  plas sert  i  noe   – Tror du det er let te re å tak le å ha en
        møtt han i ban ken?                som ble kalt for søs ter bo lig.   hud syk dom el ler pso ria sis ar tritt som eld re
           – Det tør jeg ikke ten ke på – det har   Han ble på Skar nes til sam men i 90   enn ung?
        jeg egent lig ald ri tenkt på.     da ger, i tre må ne der. Opp hol det hjalp på   – Jeg vet ikke. Jeg bryr meg ikke så
                                           gik ta hans.                      mye  om det  len ger.  Men jeg  har  mer
        Hard tre ning                        – Vi ble en li ten fa mi lie på sy ke hu set.   med li den het med spe si elt de unge. Alle
        Men det var tøft å være på rev ma tis me­  Jeg hus ker en eld re og kro ke te dame   som kom mer til meg for å prate, rå der
        sy ke hu set.                      øns ket  meg  vel kom men  og  sa  ty de lig   jeg til å gå til hud le ge. Jeg selv har et
        – Jeg fikk be skjed om at jeg kom til   fra: «Her er det in gen som skal kla ge og   ut mer ket for hold til hud le gen min, fast­
        å  sit te i rul le stol res ten av li vet. Jeg   være ne ga ti ve. Og så skal du være en   le gen min og or to pe den min. Og så  è



                                                                                            HUD & HELSE 4/2019      9
   4   5   6   7   8   9   10   11   12   13   14