Page 29 - Hud&Helse nr. 2/2020

– De undersøkte stoffene er mye brukt på det norske markedet, sier Austad om det oppsiktsvekkende funnet.
Han fortsetter: – Kremens innholds- stoffer blir ikke alltid værende i huden, men kan gå inn i blodet og igjen påvirke celler. Dette gjelder også for sink, der- som den finmales i små nanopartikler. Da blir overgangen mellom kjemisk og fysisk solfilter glidende.
Faktorhysteri
Austad minner om at en del blir aller- giske mot solkrem.
– Den sjansen øker ved bruken. Bruk derfor solkrem kun i solen. Ha ikke sol- filter i dagkremen. Det er mye vi ikke vet om bivirkninger av fysisk og kjemisk solkrem, sier han med ettertrykk.
Selv om sommeren kan du ta pauser fra solkrem.
– Vi er laget for å være i sol, og brun- farge er naturlig solbeskyttelse.Tåler du en halvtime sol, kan du med solfaktor
2 være dobbelt så lenge i solen,
med faktor 4 gjelder fire ganger så lenge. Solfaktor 12-15 tar bort over 90 prosent av UV-strålingen, faktor 20 tar
95 prosent UV-stråler. Høyere solfaktor enn dette går over i «faktor- hysteri». Faktor 50 fjer- ner 99 prosent. De veldig høye solfakto-
rene har ingen prak- tisk betydning.
– Spedbarn bør i liten grad solekspo- neres direkte, og heller ikke få solkrem på den umodne huden. De mangler enzymer til å bryte ned solkrem. Småbarn og voksne kan bruke samme solfaktor, men ikke bruk kjempehøy faktor. Mange tror da at den virker så godt at de i stedet bru- ker for lite. For praktiske formål er alt over 30 helt unødvendig, sier Austad og tilleg- ger at «sunblock» ikke er et definert begrep.
Kreftforsker Johan Emilian Moan sier at høy solfaktor, avhenger av
hvor lenge barn skal oppholde seg i solen.
– Med faktor 50, får du ingen av de positive effektene til solen, eksempelvis D-vitamin. Men du får heller ingen hudkreft. Mennesket har vasset rundt i solen siden skapelsen, og ble hvite da de bevegde seg fra ekvator og hit. Vi trenger 1/6 så mye sol som en mørkhu- det person, avslutter han.
Miljøvennlig solkrem
Ønsker du å være miljøvennlig, er det enten ingen solkrem eller nøye skanning av markedet som gjelder.
For to år siden la Hawaii ned forbud mot solkrem med de kjemiske ingredien- sene oxybenzone og octinoxate. Ifølge Scientific American viser ny forskning at stoffene er skadelige for korallvekst og øker graden av korallbleking. Denne typen forbud kan være avgjørende for salg av mange solkremer fordi nettopp de to ingrediensene absorberer UV-stråler og beskytter mot solen. Men i Norge er ingrediensene tillatt.
– Hawaii forbyr solkrem blant annet med disse UV-filtrene ut fra miljøhen- syn. Det felles-europeiske kosmetikk-regelverket har som mål å beskytte forbru- keren mot helserisiko, men tar ikke opp miljømessige aspekter, sier Rune Jemt- land, seniorrådgiver i seksjon for merking og kvalitet i Mattilsynet.
Kosmetikkreguleringen fastslår at miljørelatert risiko skal håndteres gjennom EUs kjemikalieregelverk REACH, som også gjelder i Norge gjennom-EØS avtalen.
Jemtland mener videre at det er produsentenes ansvar å sørge for at solkremen er trygg i bruk og har den lovte solfaktoren.
– Bekymringer knyttet til stoffer med mulig hormonforstyrrende egenskaper utredes av EUs vitenskapskomite for forbrukersikkerhet, avslutter han.
HELSE OG MILJØ
HUD&HELSE 2/2020 29