Page 13 - Hud&Helse nr. 3/2020

mer aggressiv behandling kan påvirke «*psoriasismarsjen».
Metabolsk syndrom er et samlenavn for når kroppens metabolisme av næringsstofer forstyrres, noe som øker risikoen for sykdom.
For Amy Paller og hennes forsk­ ningsnettverk står forståelsen for
raisis bare mindre varianter av plakkpsoriasis og hvorfor er de så små?
Forandret behandling
Men hva har vi da blitt bedre på å for­ stå? Ifølge Amy Paller har en av de store gjennombruddene i forskningen vært å forstå hvordan immunforsvaret reagerer
HOVEDSAKEN BARN OG UNGE Vi stikker ikke hodet i sanden uten å
tørre behandle med systemlegemiddel, det tror jeg er en forskjell fra da jeg begynte og i dag. Vi er ute og foreleser om det, både for kolleger og pasientor­ ganisasjoner, skriver artikler og (Psoria­ sisförbundet) informerer også. Det gjel­ der at foreldrene er med på at systemisk behandling gis, at de føler seg trygge, og da er det veldig viktig at pasientorgani­ sasjonene informerer om at det finnes mange legemidler som kan gis til barn.
Hun konstaterer at mer forskning vil hjelpe.
– Man må trefe en lege som man er trygg på. Der har vi som barnets advo­ kat en forpliktelse. Hvis vi mener at det er medisinsk forsvarlig for et barn å motta et systemisk legemiddel, så må vi gjøre alt i vår makt for å forklare foreld­ rene hva risikoen er hvis vi ikke bruker det. Men da trenger vi kanskje bedre vitenskapelig data.
Artikkelen sto på trykk i Psoriasistidningen nr. 1 - 2020, tidsskriftet til det svenske Psoriasisförbundet.
immunforsvarets utvik­ ling hos barn høyt oppe på listen, men det finnes et annet område som de skulle gjerne prioritere, guttat psoriasis.
«Vi har fortsatt altfor lite kunnskap om psoriasis hos barn og tenåringer»
ved psoriasis og hvordan koblingen til en spesiell type av T­hjelpeceller ser ut. T­hjelpeceller bidrar til å øke immun­ responsen ved en infek­ sjon.
– Det finnes en stor kunnskapsbrist som
berører guttat psoriasis, som rammer betydelig flere barn enn voksne og som ofte er den første manifestasjonen på sykdommen. Hvorfor oppstår guttat psoriasis, hvordan fungerer mekanis­ men bak som aktiveres av streptokok­ ker. Er de små plakkene ved guttat pso­
– Vi har fortsatt alt­ for lite kunnskap om psoriasis hos barn og tenåringer. Men gitt de kliniske stu­ dier som viser at de biologiske lege­ midlene som ble utviklet for voksne med psoriasis, fungerer så bra hos barn, så tror vi at den økte forståelsen av utviklingen av psoriasis hos voksne
også er relevant for barn, sier hun.
For Josefin Lysell er det snarere i hvordan vi behandler barn med psoria­
sis de største endringene er skjedd.
– Det som har hjulpet, er at vi behandler dem mye mer adekvat i dag.
* «Psoriasismarsjen» («The Psoriatic March») er et uttrykk for hvordan inflammasjonen (betennelsen) ved psoriasis utløser en kjedereaksjon som med tiden kan føre til arteriosklerose / kardiovaskulær sykdom og for tidlig død (ligner på diabetesforløpet).
HS hos barn:
Forskjellen ligger i familiehistorikken
Ifølge førsteamanuensis Thrasyvoulos Tzellos ved Universitetet i Tromsø (UiT) er det sjelden at barn får HS.
Tekst: Eldrid Oftestad
– Hidradenitis suppurativa (HS) er mest vanlig å få fra puberteten og opp til rundt 40-årsalderen. Vet du om det finnes tilfel- ler der barn har fått HS?
– Selvfølgelig finnes det pasienter som har hva vi kaller for «early onset» (før puberteten) av HS. Det er ikke så vanlig, og de fleste er av dem er feildiag­ nosisert som bakteriell infeksjon eller folikulitt. Vi presenterte en studie om dette som poster i EADV for to år siden.
EADV (European Academy of Der­ matology and Venereology) er en årlig
internasjonal konferanse om dermato­ logi og venerologi.
– Forskes det på HS hos barn og unge?
– Vi hadde en studie om dette, og det finnes tre­fire til. Det ser ut at til at HS i denne aldersgruppen ikke har forskjel­ ler i utvikling av sykdommen enn de som får HS etter puberteten. Det eneste som er påvist, er at disse pasientene med early onset har en familiehistorie med HS, det betyr andre familiemedlemmer med sykdommen.
– Er HS ulikt hos barn enn hos voksne?
– Nei. Bortsett fra dette med fami­ liehistorie, er det ikke noen forskjell. Og behandlingene er også de samme. Men det finnes noen legemidler vi ikke kan bruke før barnet er fylt 12 år. Det biologiske legemiddelet adalimumab (humira) er godkjent etter 12­årsalde­ ren.
Det finnes noen legemidler vi ikke kan bruke før barnet er fylt 12 år, sier førsteamanuensis Thrasyvoulos Tzellos ved Universitetet i Tromsø (UiT).
è
HUD&HELSE 3/2020 13