Page 14 - Hud&Helse nr. 3/2020

HOVEDSAKEN BARN OG UNGE Psoriasisartritt:
– Lite utbredt barnesykdom
Det er vanligere for barn å få diagnosen uten å ha psoriasis enn hos voksne, mener forsker.
Tekst: Eldrid Oftestad
Ifølge seniorforsker Helga Sanner ved Rikshospitalet er det usikkert hvor mange barn i Norge som har diagnosen psoriasisartritt.
– Tallene her er veldig usikre, men vi regner med at én av 1 000 i Norge har barneleddgikt og at psoriasisleddgikt (PsA) utgjør bare 3­7 prosent av disse, sier Sanner som er registeransvarlig lege for Norsk register for barnerevmatologi (NOBAREV ).
– Er PsA annerledes hos barn enn hos voksne?
– Det kreves ikke at barnet selv har psoriasis for å få denne diagnosen. Hvis barnet har leddbetennelse «artritt», men ikkepsoriasis,kanmanogsåklassifisere sykdommen som psoriasisartritt, hvis minst to av det følgende foreligger:
• Foreldre eller søsken har psoriasis
• Barnet har typiske negleforandringer
som er vanlig ved psoriasis
• Det foreligger en såkalt «pøsefinger/
daktylitt».
Mange, men ikke alle av disse barna utvikler psoriasis senere. Voksne kan også diagnostiseres med PsA uten å ha psoria­ sis, men dette er nok vanligere hos barn.
Varierende sykdomsbilde
En utfordring med PsA hos barn, er ifølge Sanner at sykdomsbilde varierer mye fra barn til barn.
Foto: iStock
– Behandles sykdommen annerledes hos barn enn hos voksne?
14 HUD&HELSE 3/2020
– Noen (ca. 10­30 prosent, og gjerne
de eldste barna) kan få revmatisk rygg­ betennelse. Hos de minste barna slår det
gjerne ut på ANA (revmatisk blod­
prøve) og har et sykdomsbilde som lig­
ner mer på den vanligste type barne­
leddgikt, såkalt fåleddstype / oligoartritt.
Det er ikke vanlig at voksne med PsA
slår ut på ANA. En annen ting som skil­
ler de voksne med PsA fra barna, er at
barna en sjelden gang kan få kronisk øye­ betennelse (uveitt).
Dette gir vanligvis
ikke symptomer
og gjør at de, som
alle andre med
barneleddgikt, må
screenes jevnlig
hos øyelege. Som
voksne med PsA
kan de også få
akutt, symptomatisk regnbuehinnebe­
tennelse. Sanner.
«Hos barn er diagnostiserin- gen mer utfordrende, og det jobbesinternasjonaltmedå klassifisere barneleddgikt på en ny måte»
– Sykdommen behandles med ikke­ steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), steroidinjeksjoner i ledd, metotreksat eller andre syntetiske syk­ domsmodifiserende antireumatiske lege­ midler (DMARDs). Biologisk behand­ ling (anti TNF) forsøkes spesielt hvis det foreligger revmatisk ryggafeksjon. Det vil si at behandlingen har mye lik­ hetstrekk med den voksne med PsA.
PsA som følgesykdom
– Regnes PsA hos barn også som en følge- sykdom?
gnostiseringen mer utfordrende, og det jobbes internasjo­ nalt med å klassifi­ serebarneleddgikt på en ny måte. Det kan være at PsA i denne nye klassifiseringen ikke blir en egen
undergruppe, sier seniorforsker Helga
– Som sagt trenger ikke barnet selv å ha diagnosen psoriasis for å bli klassifi­ sert som psoriasisartritt. Dette er derfor noe mer uklart hos barn. Hos barn er dia­