Page 13 - Hud&Helse nr. 1/2021

Kronikerordet: Stigmatiserende eller kort og greit?
Selv om ordet kroniker er presist, er det ikke nødvendigvis uproblematisk å bruke det.
– Ordet kronisk er urgammelt. På gresk betyr ordet khronos rett og slett tid, for- teller Erlend Hem.
Han er professor i medisin og leder for Gruppe for norsk medisinsk fags- pråk. I tillegg er han fagansvarlig for ordforklaringer i medisin i Store norske leksikon.
– I medisinen er det vanlig å bruke ordet kronisk når en sykdom har vart i seks måneder eller lenger. Slike defini- sjoner er ofte litt tilfeldige. Man kan jo spørre seg hvorfor en tilstand ikke er kronisk når det er gått for eksempel fem måneder. Ordet «kroniker» er tilsynela- tende kort og greit, men det bør brukes med stor varsomhet, mener Hem.
– Mange reagerer negativt på kroniker- ordet. Noen kan oppleve det som stig- matiserende. Et annet problem er det som kalles «merkelappeffekten». Det kan innebære at helsepersonell forholder seg mer til en «kroniker» enn det indivi- duelle mennesket. Enkeltpersoner kan på den måten oppleve å bli satt i bås. Den samme diskusjonen kjenner vi godt fra bruken av diagnoser, sier Hem.
Bør det forbys?
Noen mener at ordet kroniker ikke bør brukes i det hele tatt.
– Ved å bruke formuleringer som «han er en kroniker», karakteriserer man mennesket gjennom sykdommen. I ste- det bør man si at pasienten er kronisk syk, lider av en kronisk sykdom eller har en kronisk sykdom. Et problem med slike omskrivninger, er at de kan bli lit- lange og upraktiske i dagligtale, mener Hem.
– Helsepersonell som bruker ordet kroniker mener nok ikke noe negativt med det. De vil bare formidle at et men- neske har en kronisk tilstand. Derfor er det viktig å være klar over at enkelte pasienter reagerer negativt på slik ord- bruk. Det samme problemet gjelder også ord som psoriatiker eller atopiker. Det var en som sa det så fint: «Psoriasis er noe jeg har, ikke noe jeg er».
Velkjent diskusjon
Hem forteller at denne diskusjonen har velkjent blant annet i språkspal- ten i Tidsskrift for Den noske lege- forening.
Hem forteller at den medisinske utviklingen har gjort at flere sykdom- mer har gått fra å være dødelige til å bli kroniske.
– For eksempel gjelder det flere typer kreft, som man tidligere døde av etter relativt kort tid, men som man nå kan leve med i flere år. Dessuten betyr ikke ordet kronisk nødvendigvis at sykdom- men er livsvarig eller uhelbredelig. Selv om mange kroniske sykdommer varer livet ut, kan noen av dem helbredes på lang sikt.
Eufemistiske tredemølle
Det er kan være litt komplisert å finne et nytt ord for å gjøre det mindre belastende.
– Det blir
gjerne stort enga-
sjement i spalt-
ene når dette
temaet kommet
opp. Den samme
diskusjonen har
vi også i samfun-
net ellers. Noen
tror at bare vi
bytter ut ord, så blir livet lettere å leve. Andre mener at det heller er slik at ord består, mens virkeligheten endres. Noe enkelt svar finnes ikke, men det er en god regel å lytte til dem det angår. Det er ikke mange som savner ord som krøpling, dverg, åndssvak, idiot, mongo- loid eller neger i beskrivelsen av med- mennesker.
Det kan også være positivt å bruke kronikerordet.
– Ordet kroniker kan også ha noe positivt ved seg. Hvis man for eksempel har slitt med symptomer lenge og som legene ikke har funnet ut av, og så ende- lig får et svar som viser seg å være en kronisk tilstand, kan man oppleve det som en lettelse. Uvissheten og usikker- heten er som regel verre. Da kan man etter hvert klare å leve med sykdommen og også forsone seg med den.
«Noen tror at bare vi bytter ut
ord, så blir livet lettere å leve.
Andre mener at det heller – Når noen
er slik at ord består, mens virkeligheten endres»
HOVEDSAKEN KRONIKER
føler at et ord er blitt belastende, vil man gjerne finne på et nytt ord som man håper er nøy-
tralt. Men etter en stund blir også dette nye ordet oppfattet som belastende, og så må man finne på et nytt igjen. Dette kalles for den eufemistiske tredemøllen, forteller han.
– Et typisk eksempel er hvordan krøpling ble erstattet av vanfør som igjen ble erstattet av handikappet som ble til funksjonshemmet som ble til per- son med funksjonshemning eller person med nedsatt funksjonsevne. Eller hvor- dan gamlehjem ble til aldershjem til sykehjem til bolig for eldre og til bo- og rehabiliteringssenter. Man forsøker seg på omskrivninger og nye måter å si van- skelige ting på, men som regel varer det ikke lenge før de negative konnotasjon- ene følger etter, som nissen på lasset. Når et ord blir negativt ladet, finner vi på et nytt. Det blir fort en lang, lang rekke, sier Hem.
HUD & HELSE 1/2021 13
è