Page 11 - Hud&Helse nr. 1/2021

Hun innrømmer at hun skulle ønske at hun hadde fått en annen sykdom.
– Jeg skulle gjerne hatt en sykdom som mange visste mye om og at det var mange typer medisiner mot.
– Vil du selv si at du har en kronisk sykdom, at du er kronisk syk?
– Jeg har fått beskjed om at jeg har fått en kronisk sykdom. Men i de siste ukene har jeg lurt på når det ikke er en kronisk sykdom lenger. Selv om jeg har en god periode nå, er jeg da fortsatt kronisk syk? Ser legene på meg som frisk eller om jeg bare har en god periode og at det kommer til å blusse opp igjen? Jeg vet ikke. Jeg håper nå at det på en måte har brent ut, og det er det jeg føler at det har gjort nå. Men legen min sa at jeg må huske på at det kan blusse opp igjen, og det kan komme når som helst og hvor som helst. Du vet aldri. Jeg må ha det i bakhodet fordi det er en kronisk sykdom. Så da ble jeg litt matt.
– Hva betyr det å ha det i bakhodet?
– Jeg har valgt at jeg ikke skal tenke på det siden jeg er bra. Jeg prøver å leve livet fullt ut nå, mens jeg kan. Og så får jeg tenke at jeg rakk nå i hvert fall i det minste det, hvis det kom- mer tilbake. Ja, jeg kan godt være forberedt på at det kommer tilbake, og jeg har antihistaminer og sprøytene liggende i kjø- leskapet. Jeg skal takle det hvis utbruddene kommer tilbake. Men jeg håper det aldri skjer.
– Det virker mentalt utfordrende.
– Ja, det er det. Man må finne en overlevelsesbalanse og være nøktern og forstå realitetene, men samtidig ha håp og tro. Men det er ganske vanskelig.
Null peiling
Sykdommen har lært henne hvor skjørt livet er.
– Du har null peiling. Uansett hvor ressurssterk og kontroll
du har, så vet du ikke hva svingen bringer. Det har jeg kjent veldig på. Jeg hadde aldri sett for meg dette, jeg hadde ikke problemer med huden og var så vidt forkjøla hvert tredje år. Men man vet ikke hva som skjer, og alt kan skje med alle.
– Hva tenker du om fremtiden?
– Jeg tør nesten ikke tenke på fremtiden. Men jeg må si at gleden over hver dag jeg har det bra, er så mye større enn det har vært før. Før har jeg tatt livet litt for gitt. Det er ingen selvfølge å være frisk lenger. Og med koronaen som har kom- met oppi alt dette, så føles det som en dobbel frykt av sykdom. Jeg er litt redd for koronaen i tillegg til min egen sykdom.
Selv om hun for tiden er i en god periode og føler seg fin, har hun ikke helt slått seg til ro med det.
– Det er litt skummelt, siden jeg fortsatt kan jeg kjenne frysninger og en slags murring i huden. Det var det jeg gjorde før da jeg fikk utbrudd. De frysningene har jeg fortsatt, selv om jeg ikke har utbrudd. Det er derfor jeg ikke tør å si at jeg er helt frisk, sier Veronica Solberg.
Kronisk urtikaria
Ifølge hudlege Anne Birgitte Thomas Nordal kan den kroniske urtikariaen forsvinne.
Urtikaria defineres som kronisk urtikaria hvis den har vedvart over seks uker. Hudlege Anne Birgitte Thomas Nordal som jobber ved Hudklinikken i Oslo, hudavdelingen Rikshospitalet og er skribent for Lommelegen, skjønner at begrepet kronisk urtikaria kan høres litt forvirrende og skummelt ut. Men hun understreker at begrepet brukes kun for å skille mellom den akutte varianten med varighet under seks uker og den kroniske varianten som har vart mer enn seks uker.
– Den kroniske urtikariaen kan abso- lutt forsvinne, og forsvinner på ett tids- punkt, men dette varierer fra uker til måneder til år! Man er ikke kronisk syk når man er kvitt sin urtikaria!
– Veronica Solberg forteller i intervjuet i Hud & Helse at hun har hørt om tilfeller
kan bli borte
der det biologiske legemiddelet Xolair er en trigger for urtikariautbrudd. Er det til- felle?
– Ifølge mine egne observasjoner er detikkevanligatXolairtriggerurtikaria- utbrudd ved indikasjon urtikaria. Jeg har heller ikke hørt om det. Men jeg har ikke oversikt over alle presenterte casus, og det er ikke utenkelig at man kan få en forbigående hudreaksjon etter en injeksjon. Derimot har jeg god erfaring med Xolair til å behandle urtikaria. En sjelden gang gir ikke Xolair tilstrekkelig effekt og pasientens urtikaria vil ved- vare. Xolair har derimot flere indikasjo- ner, deriblant allergisk astma og kronisk rhinosinusitt med nasal polypose (Kro- nisk rhinosinusitt er ifølge Norsk Helse- informatikk inflammasjon i en eller flere av de paranasale sinusene og nese-
slimhinnen. Red. anm.). Ifølge Felles- katalogen står urtikaria oppført som en mindre vanlig bivirkning ved bruk til disse indikasjonene – så ja, det er rap- portert om tilfeller med urtikaria som bivirkning til Xolair!
– Er det trygt for personer med kronisk urtikaria å ta koronovaksine? Vi hører at personer med allergier ikke bør gjøre det. Er det også slik for personer med kronisk urtikaria?
– På generell basis vil jeg si at pasien- ter som har kronisk urtikaria og som er under behandling med antihistaminer og eventuelt med Xolair i tillegg, kan ta koronavaksinen. Er man usikker, bør man høre med legen eller hudlegen sin, sier Anne Birgitte Thomas Nordal.
è
HOVEDSAKEN KRONIKER
HUD & HELSE 1/2021 11