Page 10 - Hud&Helse nr. 1/2021

HOVEDSAKEN KRONIKER
– Det har vært utrolig frustrerende å plutselig havne i en situasjon der du har null kontroll på kroppen din og ikke minst sinnet ditt. Du er ikke bare syk og så går det over, du er kronisk syk. Du vet ikke om det aldri går over eller om det går bort av seg selv. De tankene og følelsene det gjør med deg, samtidig som det klør og svir og er stramt og vondt, har vært vanskelig å fordøye. Det kjennes som du er i fyr og flamme hele tiden. Det er så mange ting som skaper ubalanse, og det har vært det verste å slite med.
Noen dager har vært så ille at Veronica bare vil gråte.
«Man må finne en overlevelsesbalanse og være nøktern og forstå realitetene, men samtidig ha håp og tro»
– Jeg kan ligge en dag i sengen å gråte. Jeg har kjent at det går utover psyken. I ettertid har jeg lest at denne sykdommen går mye på psyken, at man blir litt nedbrutt psykisk.
– Vet du hvorfor du må gråte?
– Nei. Det kommer bare over meg at jeg må gråte. Jeg vet ikke om det bare er en frustrasjon som ligger bak der og som kommer frem eller om det er faktisk psyken som blir nedbrutt av dette. Jeg vet ikke, men det har vært veldig vanskelig å takle som en voksen person å plutselig havne i en sånn situasjon der du ikke har noen kontroll.
Koronaflaks
Sykdommen fører også til praktiske utfordringer.
– Det er vanskelig å finne klær som ikke gjør vondt å ha på seg. Det er vanskelig å vite hvordan du skal sitte og ligge, eller stå og gå. Det å dusje kan også være vanskelig, så hele dagen må du planlegge for at det ikke skal gjøre vondt. Og så har du null krefter, du orker nesten ikke gå til butikken og bare det å
gå til postkassen kan være for langt.
– Så da må du bli hjemme?
– Jeg er så heldig at jeg er student, og så kom koronaen. Det har vært bra for meg. Det passet meg perfekt at jeg måtte være hjemme og ha nettmøter. Da kunne jeg sitte i pysjen og ha det vondt, siden ingen så det. Det var litt flaks for meg.
Men enkelte dager måtte hun gå på skole og jobb.
– Jeg satt der på skolen og på jobb med masse utbrudd – det var helt forferdelig. Da må jeg bare stålsette meg. Jeg har
sagt fra til lærere, medelever og kolleger at jeg har denne syk- dommen.
Solberg forteller at det har vært veldig opp og ned, og noen perioder har vært verre enn andre.
– Utslettet flytter på seg cirka hver 24. time. Og derfor kan en dag være kjempefin, mens en annen et helvete.
Og så handler det mye om hvor på kroppen utbruddet kommer.
– Det er ikke så vondt å få utbrudd midt på leggen som under albuen. Og når jeg får de verste utbruddene på hendene og under føttene og på øyelokk og leppene, er det ganske krise. Og så har jeg hatt noen reaksjoner etter å ha tatt Ibux og Paraset. Da våknet jeg opp med et elefantansikt. Jeg var så hoven at jeg brukte nesten en time på å klare og åpne opp og se meg selv i speilet. Jeg opplevde det noen ganger, og jeg skjønte fort at jeg reagerer på Ibux. Så det tar jeg ikke lenger.
Triggerjakten
Veronica har i disse årene med urtikaria forsket selv på å finne ut hva som trigger utbruddene og hva som ikke gjør det. Hun har fortsatt ikke funnet den ene tingen som utløser det.
– Og nå som jeg føler meg så bra, prøver jeg å tenke på hva jeg ikke har gjort i det siste eller hva det er som gjør at jeg er blitt bedre. Jeg tenker på hva jeg har spist eller om jeg har stresset mindre, men jeg finner ikke noen rød trå som betyr at jeg har gjort noe annerledes. Alt du sier og gjør og hvor hen du er, kan trigge. Det kan være kulde, det kan være trykk, det kan være sol. Det er helt håpløst, sukker hun.
En dansk lege satte ord på noe som hjalp litt.
– Da fastlegen min var på ferie i sommer, fikk jeg en vikar- lege fra Danmark. Han ga meg svar som jeg trengte og for- klarte mer enn alle andre leger har gjort tidligere. Og han ba meg om å slutte og tenke mer på hva utbruddene kommer av. Det kan hende at det som faktisk er grunnen til at jeg er så bra nå, at jeg har klart å roe meg ned og tar en dag av gangen.
– Kan det med andre ord være at stress er en faktor?
– Legen min tror det fordi dette startet bare noen uker etter min første skoledag som 40-åring. Jeg vil gjøre det bra på skolen, og jeg har et annet type stress over meg enn jeg noen gang har hatt. Så vi var egentlig ganske sikre på at stress var en faktor. Men det virker ikke sånn. Jeg jobber og går på skole, vi skal få valp og før jul var jeg i tre begravelser. Jeg har aldri vært så stressa i det siste halve året, og jeg har aldri vært så fin. Men så har jeg lest om de som opplever at utbruddene kommer når de klarer å roe seg ned, så da er jeg redd for det.
I forbindelse med Verdens urtikariadag 1. oktober 2020 var Veronica Solberg og hudlege Anne Birgitte Thomas Nordal gjest i Hudpodden, podkasten til Psoriasis- og eksemforbundet.
10 HUD & HELSE 1/2021