Page 14 - Hud&Helse nr. 1/2021

HOVEDSAKEN KRONIKER
Mer kunnskap
Medisinprofessoren kunne tenke seg mer kunnskap om kronikerordet hos dem som blir definert som det.
– Det er en tendens i samfunnet til å bli forarget eller krenket på andres vegne. Jeg synes det ville være interes- sant å undersøke hvilke meninger det er om ordet «kroniker» blant dem som selv har en kronisk sykdom eller lidelse.
For en stund siden tok Hem kontakt med Språkrådet for å få råd om denne ordbruken.
– Språkrådet har jobbet mye med
dette. De har blant annet skrevet en
interessant artikkel om sensitive ord,
som ligger på nettsiden deres, anbefaler
han. – Helsepersonell som bruker ordet
– Ord kan inkludere og ekskludere
«Begrepsbruk er vanskelig og utfordrer oss i hverdagen. Ord og begreper kan være inkluderende, men også eksklude- rende og stigmatiserende, mener general- sekretær Mari Øvergaard i Psoriasis- og eksemforbundet (PEF).
– Noen identifiserer seg som kronisk syk eller funksjonshemmet, andre som en med kronisk sykdom eller med en funksjonsnedsettelse. Andre igjen som ingen av delene. Vi snakker gjerne om kronisk sykdom når vi snakker om PEFs målgrupper, men det er klart at en kro- nisk sykdom også kan føre til en midlerti- dig eller varig nedsatt evne eller mulighet til å fungere optimalt i samfunnet, og med det en nedsatt livskvalitet. Og det er jo nettopp det som er PEFs formål: å sikre god livskvalitet fysisk, psykisk, sosialt og økonomisk for alle med psoriasis, atopisk eksem, andre hudsykdommer og psoriasis- artritt.
– Begrepsbruk er vanskelig og utfordrer oss i hverdagen, sier generalsekretær Mari Øvergaard i Psoriasis- og eksemforbundet. Foto: Tøri Gjendal / Psoriasis- og eksemforbundet
– Det er muligens individuelt, for akkurat kro- nisk-ordet har ikke plaget meg, sier forfatter Ragnhild Holmås på s. 50-51.
kroniker mener nok ikke noe negativt med det, sier medisinprofessor Erlend Hem.
Foto: Privat
Tilbakeblikk på ordet kroniker
• Det Norske Akademis ordbok dokumenterer ordbruk i bokmål og riksmål. Der er det tidligste eksempelet på kroniker fra 1964. Søk i Nasjonalbibliotekets digitaliserte bøker viser likevel at ordet var i bruk i norsk tidligere. Ifølge Språkrådet er det første sikre treff på ordet kroniker i en norsk bok fra 1942.
• Utover på 1950- og 60-tallet er kronikerordet brukt en del, og da primært i fagbøker eller populærvitenskapelige bøker innen medisin, sosiologi og psykiatri. Ordet ser ut til å ha vært velkjent og godt etablert i fagspråket på det tidspunktet.
• Søk i avismaterialet på Nasjonalbiblioteket viser at ordet er betydelig eldre enn man kanskje kunne tro. De eldste treffene, er fra 1908, fra avisen Skandinaven, som kom ut i Chicago i USA på norsk-dansk (avisen ser ut til å følge dansk rettskriving, som var så å si identisk med norsk riksmål fram til 1907). Et eksempel er en notis eller reklame fra Skandinaven 20. mars 1908 der det står: «Dr. Van Bleck’s Behandling har helbredet nogle af de mest haardnakkede Tilfælder, som kjendes, helbredet gamle Kronikere efter 30 og 40 Aars Lidelser, saavelsom alle tidligere Stadier. Hvorfor ikke lade den helbrede Dem?». Første sikre tilfelle i en norsk avis utgitt i Norge er fra Fremtiden (Drammen) 21. mai 1917.
• Hvis vi ser på bruken over tid, virker det klart at ordet økte i bruk i allmennspråket på 1990-tallet. Akkurat hva som er grunnen til denne økningen, er vanskelig å si. Det kan simpelthen skyldes større oppmerksomhet rundt helsespørsmål eller spørsmål knyttet til det å være langtidssyk.
• Det er mange eksempler på at ord som før hadde preg av fagtermer, går inn i allmenn- språket fordi det blir aktualisert av en eller annen grunn (gode eksempler på det er termer som smittevern, r-tall og kohort, som er gått inn i dagligtalen det siste året). Eller det kan hende at det er blitt mer vanlig å bruke ordet kroniker i stedet for andre ord (som langtidssyk). Det siste ser ikke ut til å stemme, for også ordet langtidssyk har økt i bruk.
Kilde: Språkrådet
14 HUD & HELSE 1/2021
è