Page 16 - Hud&Helse nr. 1/2021

HOVEDSAKEN KRONIKER
Minefelt av begreper
Går det an å si at en kroniker er funksjonshemmet? Seniorrådgiver Ingunn Westerheim i FFO ønsker seg en bredere debatt for å ufarliggjøre begrepene.
– Hvis du som kronisk syk har behov for tilrettelegging, spesielle tiltak på grunn av
sykdommen, er du kanskje også funksjonshemmet i noen sammenhenger? Foto: Lars Opstad
– De kan også være (eller bli) funk- sjonshemmet i enkelte situasjoner, når de møter på hindringer i hverdagen som hindrer dem i deres utfoldelse. Så disse begrepene går litt over i hverandre, men vi knytter begrepet funksjonshemmet til de ytre forholdene i omgivelsene som man støter på – funksjonshemmet er ikke noe man er, men noe man blir i møtet med barrierene i samfunnet. Hvis du som kronisk syk har behov for til- rettelegging, spesielle tiltak på grunn av sykdommen, er du kanskje også funk- sjonshemmet i noen sammenhenger? Jeg tror en av grunnene til at kroni- kerbegrepet er blitt tatt med i formel- le dokumenter i FFO, er fordi mange med kronisk sykdom ikke føler seg hjemme i begrepet / gruppa funksjons- hemmede. Mange tenker kanskje på funksjonshemmede som personer som har en synlig funksjonsnedsettelse, som blinde eller rullestolbrukere. Kanskje er uttrykket litt stigmatisert? Men er du ikke funksjonshemmet hvis du på grunn av revmatisme, kun kan gå kor- te avstander eller hvis du på grunn av cøliaki må ha spesialdiett?, spør hun.
Westerheim ønsker seg en bredere debatt om dette i FFO og medlems- organisasjonene
– Ved å forklare disse begrepene bedre, kan vi forhåpentligvis fjerne noen stig- ma og ufarliggjøre begrepsbruken eller begrepsforvirringen. For mange er redde for å tråkke feil i dette landskapet.
Tekst: Eldrid Oftestad
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er paraplyorganisasjonen for funksjonshemmede, kronisk syke og pårørende. Ifølge seniorrådgiver Ingunn Westerheim i FFO skiller organisasjo- nen på ordene funksjonshemming og funksjonsnedsettelse.
– En funksjonsnedsettelse er noe ved kropp / psyke som ikke fungerer helt. Dette kan skyldes sykdom, skade eller en tilstand man er født med. Det kan handle om bevegelse, syn, hørsel, det kognitive, allergier, dysleksi, autisme, hvordan man har det psykisk og så videre. De fleste har eller får en eller annen funksjonsnedsettelse i løpet av livet. For eksempel nedsatt syn eller nedsatt hørsel. Noen funksjonsnedset- telser går over etter kort tid, mens andre lever man med hele livet. Noen kan avhjelpes med medisinsk behandling eller rehabilitering.
– Når man snakker om funksjons- hemming eller å være funksjonshemmet handler det mer om at man møter hind- ringer i samfunnet på grunn av funk- sjonsnedsettelsen eller sykdommen man har. Disse hindringene kan man ofte gjøre mindre eller fjerne helt ved poli- tiske, økonomiske og juridiske virke- midler. For eksempel ved å gjøre det ulovlig å bygge nye bygninger hvor man ikke kommer inn med rullestol eller å ha TV-programmer uten teksting, sier Westerheim.
Hva er innafor?
Hun forteller videre at begreper knyttet til funksjonshemming og funksjonsevne er stadig i endring. Før var det innafor å si handikappet, krøpling eller invalid.
– Disse begrepene er de fleste nå enige om at man bør unngå. Deretter kom det en trend hvor man skulle unngå å si «en funksjonshemmet», men at man heller burde bruke begreper som «mennesker med nedsatt funksjonsevne» eller «per- soner med funksjonsnedsettelser». Dette ble anført av «People-first»-tren- den fra USA og begrunnelsen var at funksjonshemmingen kun var ett aspekt ved personen. Nå er det en mottrend til dette i USA, som heter «Say the Word». Disse aktivistene oppmuntrer oss til å bruke ordet funksjonshemmet (disabled på engelsk). Mye handler nok om iden- titet og hva / hvem man vil identifisere seg som.
Vil fjerne stigma
En rekke organisasjoner for mennesker med kroniske diagnoser og sykdom- mer, som Diabetesforbundet, Psoriasis- og eksemforbundet, Astma- og Allergi- forbundet og Revmatikerforbundet er medlemmer i FFO. Ifølge Westerheim er deres diagnoser knyttet til medisinske og kroppslige forhold, og noen av dem kan sies å ha en funksjons- nedsettelse (som også handler om forhold ved den enkelte).
16 HUD & HELSE 1/2021