Page 19 - Hud&Helse nr. 2/2021

Når blir en vane en vane?
Utfordringen er ifølge Fimreite ikke bare det å få til en livs- stilsendring, men å få det til å vare.
– Det er det som er virkelig vanskelig.
– Når blir en endring en vane?
– Noen sier et halvt år. Jeg tenker at det er individuelt. For
noen tar det noen måneder, mens for andre flere år.
– Hvilke råd vil du da gi til en som ønsker å få til varige livs-
stilsendringer?
– Det som er viktig er å ha realistiske
og enkle mål og ikke gape over for
masse. Og for noen kan det være lurt å
si det til andre, for å kjenne en forplik-
telse. Mens for andre er ikke det nød-
vendig og kan skape mer stress. Vi vet
en del om livsstilsendringer i dag, for-
teller høyskolelektoren. Vi vet at sosial
ulikhet spiller en rolle. Vi vet at men-
nesker med høyere utdanning og høyere inntekt har bedre helse enn de med lavere utdanning og lavere inntekt. Og så kan kunnskap ha betydning.
– I 1964 kom den amerikanske helseministeren med sin historiske rapport hvor det ble konkludert med at røyking var skadelig for helsen. I det påfølgende året sank andelen røykere i USA med 20 prosent.
– Hvorfor er det lettere for personer med høyere utdanning og inntekt å få til livsstilsendringer?
– Det handler kanskje om at de har ressursene og økono- mien som kreves, og så kan det være at det er vanskelig å endre vaner hvis livet generelt er vanskelig. Men når det er sagt, for alle mennesker uavhengig av utdanning og inntekt er dette vanskelig. For eksempel ser vi det i TV-serien med Ronny, at det er så vanskelig å gå ned i vekt fordi krop- pen ønsker å opprettholde den høyeste vekten den har hatt.
Hun viser til NRK-serien «Eit feitt liv», der radioprofilen Ronny Brede Aase tar for seg myter og etablerte sannheter om fedme og hva vi bør gjøre for å unngå det.
– Møter vi for høye krav til å være tynn og sunn, slik at det blir for krevende å gjennomføre livsstilsendringer?
– Vi hører mye om hvor viktig det er å være aktive, og det kan føre til skam når vi ikke får det til. Jeg skulle ønske at samfunnet tilrettela mer for fysisk aktivitet med flere gang- og sykkelveier, flere parker og billige aktivitetstilbud – og at fysisk aktivitet ble mer integrert på arbeidsplasser. Vi har opp- levd en samfunnsendring på kort tid. Målet må være at det
Målet må være at det blir lett for oss å ta aktive valg, og det at de aktive valgene blir en vane. Det ville gitt store utslag på folkehelsen
blir lett for oss å ta aktive valg, og det at de aktive valgene blir en vane. Det ville gitt store utslag på folkehelsen. Nå kan vi bare ta heisen ned til bilen og kjøre rett til jobben. Media spiller en viktig rolle her ved å formidle hvor viktig det er å være tynn, men tynnhet kan også være uhelse. Jeg savner den gyldne mid- delveien og mer oppmerksomhet på sammenhengen mellom fysisk og psy-
kisk helse. Når vi er i aktivitet øker produksjonen av lykkehor- monene dopamin og endorfiner, så vi føler oss bedre. Spesielt nå under koronapandemien, er aktivitet viktig for å bedre den psykiske helsen vår.
Også et samfunnsansvar
– Mener du at samfunnet har et ansvar for at vi klarer å få til livsstilsendringer?
– Ja, det handler om strukturelle tiltak i samfunnet for å få opp fysisk aktivitet, men det må ikke bli en hvilepute. Tallene viser at bare 32 prosent av oss følger offentlig helsemyndig- heters råd om 30 minutters daglig fysisk aktivitet, og det var før koronapandemien. Det blir spennende å se tallene etter koronaen, sier Silje Fimreite.
HOVEDSAKEN LIVSSTIL
Silje Fimreites råd om livsstilsendring:
• Ta små steg og sett deg små og realistiske mål.
• Fortell gjerne om det til noen for å skape forpliktelse.
• Oppsøk gjerne en frisklivssentral eller en coach.
• Planlegg uken og skriv ned det du skal gjøre i kalenderen.
• Vær aktiv sammen med andre om du kan. Finn deg gjerne en turvenn eller treningspartner.
• Se gjerne på aktiviteten som en jobb i starten, så blir det gjerne en vane på sikt.
• Gjør en aktivitet du liker og trives med.
Frisklivssentral
En frisklivssentral er et helsefremmende og forebyggende kom­ munalt helsetilbud. Frisklivssentralen kan hjelpe deg til å sette konkrete mål, finne fram til aktiviteter og tilbud som passer for deg, og gi deg støtte til å gjennomføre det du har planlagt. Veiled­ ning og oppfølging foregår både individuelt og i grupper.
Alle frisklivssentraler skal gi hjelp til å:
• bli mer fysisk aktiv
• få et sunnere kosthold
• slutte å snuse eller røyke
Kilde: https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/frisklivssentral/
HUD & HELSE 2/2021 19