Page 21 - Hud&Helse nr. 2/2019
P. 21
BAKGRUNN
Biologisk medisinsk utvikling
el ler ba ding. Da jeg var 16 år sa det «pang» stand til å full fø re noen ut dan nel se, og
igjen, og jeg ble skik ke lig dår lig. at hun ikke klar te å jobbe.
Si den Solbakken var så godt kjent på – Da jeg ble ung ufør som 18 år ing,
hud av de lin gen på Riks hos pi ta let, fikk kjen te jeg for før s te gang på sår he ten
hun hele ti den til bud om å prø ve de over å være an ner le des. Men jeg ville
ny es te me di si ne ne som kom. Hun ble ikke la meg knekke, og kled de meg i
ofte inn lagt akutt, for hun ville drøye mi ni skjørt og tskjor te ak ku rat som
i det leng ste med inn leg gel se. I des pe ra ven nin ne ne mine. Jeg reis te til og med
sjo nen ble alt prøvd, som tjæ re, kor ti son, på in ter rail – med kryk ker!
as ke av kok, pro po lis, pep per myn te, sal 21 år gam mel fikk Be rit han di
vie og ho møo pa tis ke me di si ner. Til og kap lei lig het. Ut ford rin gen var
med grå stein i sen gen for søk te hun, for bare at det ikke fan tes kol lek
di en dame had de sagt hun måt te bli tiv til bud der. Det gjor de den
ven ner med grå stei ne ne. På sy ke hu set unge kvin nen, som var
fikk hun metrotreksat og puvabehand av hen gig av rul le stol el ler
ling. Det te hjalp noe. Det gjor de også kryk ker, helt iso lert.
be hand lings rei se ne hun fikk et par gan – Jeg er en so si al
ger i året. Li ke vel var hun svært dår lig. per son, så jeg var
I pe ri oder var hun sen ge lig gen de, hun svært takk nem lig
bruk te rul le stol el ler kryk ker. da le gen lo set
meg gjen nom
Måt te god ta å bli ufør sy ste met, slik
Hun ville gjer ne ta vi de re gå en de, men at jeg fikk
det ble et ter hvert så man ge og lan ge støt te til
sy ke hus opp hold, at hun ga opp. Solbakken f ø r er
fikk én times un der vis ning fem da ger i kort è
uken på sy ke hu set, men det var langt fra
nok til at hun kun ne hol de tritt med
sine med ele ver. Fra væ ret ble så stort, at
hun hel ler ikke fikk ka rak te rer da hun
prøv de seg på han dels sko len. Det
hend te at noen er tet henne på grunn av
ut slet tet, men det var ikke noe stort
pro blem. Når hun møt te nye men
nes ker, var hun all tid usik ker på
om hun skul le for tel le om syk
dom men el ler ikke. Alle så jo
at det var noe med hu den
hen nes, men det var få som
tur te å spør re.
Hun full ro ser per so
na let på Riks hos pi ta «Det føltes helt
let og le gen som snodig at en dose
har hjul pet henne.
Det satt langt intravenøs medisin
inne, men hun skulle kunne gjøre noe
måt te inn se
at hun ikke med min hud og mine ledd»
var i
HUD & HELSE 2/2019 21
