Page 16 - Hud&Helse nr. 2/2019

HOVEDSAKEN

Nye funn av be tyd ning for HS

Det er kom met nye evi dens

som er av kli nisk be tyd ning for hud - Tekst: Thrasyvoulos Tzellos, før s te -
syk dom men hidradenitis suppurativa. amanuensis ved Institutt for kli nisk
me di sin ved Uni ver si te tet i Tromsø (UiT)

Hidradenitis suppurativa (HS) er en kro­ hvert år. Det te vi ser at HS på vir ker kli nisk sig ni fi kant bed ring for livs kva li tet
nisk, in flam ma to risk hud syk dom som ar beids ev nen og ar beids li vet til pa si en­ og smer te re duk sjon. HiSCR er et va li­
star ter i ter mi na le hårfollikler (hårsekker te ne. Der for bør det te vur de res mer i dert verk tøy ut vik let for å vur de re
der håret vokser). Den de bu te rer et ter be hand lin gen av syk dom men. anti­flimmatorisk ef ekt av be hand lin ger.
pu ber te ten og er ka rak te ri sert ved smer­ HiSCR er vel dig lett å bru ke, både
te ful le dype fol li ku læ re noduli (små knu­ Det nors ke HS-re gis te ret for fast le ger og hud le ger, i forsk ning og
ter i hu den) og ab sces ser (ver ke byll) Data fra det nors ke HS­re gis te ret dag lig kli nisk prak sis. Det kre ver tel ling
ho ved sa ke lig i intertriginøse om rå der HISREG vi ser vel dig in ter es san te re sul­ av in flam ma to ris ke nodi (byl ler), ab sces­
(un der ar me ne, brys ter og i lys ke ne). En ta ter. En ny lig pub li sert stu die fra Norge ser og dre ne ring av fist ler ved ba se li ne
2
pub li sert stu die fra Nord­Norge vi ser at med man ge kol le g er fra hele Norge rap­ og et ter in ter ven sjo nen. Opp nå el se av
1.7 pro sent av den nors ke be folk nin gen por ter te re sul ta ter for ef ekt og sik ker het god ef ekt av anti­in flam ma to risk
kan være ram met av HS. Syk dom men av for skjel li ge be hand lin ger for 255 be hand ling er iden ti fi sert som:
gir be ty de lig re duk sjon i livs kva li tet, den nors ke HS­pa si en ter. Dok tor Øy stein 1. Minst 50 pro sent re duk sjon i an tal let
kan være ut ford ren de å be hand le og blir Grim stad ved Institutt for kli nisk me di­ av ab sces ser og in flam ma to ris ke nodi
ofte un der vur dert og feil dia gnos ti sert. sin ved Uni ver si te tet i Tromsø (UiT), før­ 2. In gen øk ning i an tal let ab sces ser
For en slik kro nisk in flam ma to risk syk­ s te for fat ter av stu di en, for tel ler at vik ti ge 3. In gen øk ning i an tal let dre ne ring
dom er det vik tig å frem me evi dens av fak to rer for pa si en ter som re duk sjon av fist ler fra ut gangs punk tet
kli nisk be tyd ning. Her er en opp da tert smer ter og po si tiv ef ekt på livs kva li tet
3
over sikt over nye evi dens. var brukt for å eva lu e re ef ek ten. Stu di en En ny lig pub li sert stu die vis te at opp­
vis te at CO2­la ser­be hand ling er mer nå el se av HiSCR er også sig ni fi kant
Ut ford rin ger i ar beids li vet ef ek tiv enn non­bio lo gis ke be hand lin­ kor re lert med kli nisk sig ni fi kant smer­
HS­pa si en ter fal ler ofte tid lig ut av ger, som an ti bio ti ka, acitretin og dapsone. te re duk sjon (Vi sual Ana log Po eng sum
ar beids li vet og er ofte pla get av ar beids­ Kom bi na sjon av anti­in flam ma to risk for smer ter) og for bed ring av livs kva li­
ufør het. En ny lig pub li sert ko hort stu die be hand ling med CO2­la ser vis te seg å tet (DLQI).
(en stu die der man føl ger en grup pe være mer ef ek tiv og godt to le rert. Man ge For å fremme evi dens ba sert be hand­
men nes ker over tid for å se hvem som nors ke sy ke hus til byr CO2­la ser­be­ ling av in flam ma sjon i HS og vur de ring
1
ut vik ler en syk dom) fra USA samme­ hand ling og kom bi na sjon med anti­in­ av anti­in flam ma to risk be hand lings ef­
lignes 1204 HS­pa si en ter (18­64 år flam ma to risk el ler bio lo gisk be hand ling fekt (for eksempel an ti bio ti ka, bio lo gis ke
gam mel) med en kon troll grup pe på er god behandlingstrategi for å be hand le le ge mid ler), er der for HiSCR an be falt å
5015 men nes ker uten HS. Stu di en vis te både in flam ma to risk og non­in flam ma­ bru kes av fast le ger og hud le ger, både i
at HS­pa si en ter had de mind re lønns ut­ to risk del av HS. forsk ning og dag lig kli nisk prak sis.
vik ling, mind re år lig lønn og høy ere ri­
si ko for å falle tid lig ut av ar beids li vet HiSCR-opp nå el se Bruk av adlimumab
4
sammelignet med kon troll grup pen. Opp nå el se av Hidradenitis Suppurativa En ny lig pub li sert stu die eva lu er te
HS­pa si en ter var syk meld te fle re da ger Clin i cal Re sponse (HiSCR) be tyr lang va rig ef ekt og sik ker hets pro fil for

16 HUD & HELSE 2/2019