Page 18 - Hud&Helse nr. 2/2019
P. 18
HOVEDSAKEN
Forsk ning på nye PsA-me di ka men ter
Iføl ge Mari Hoff (bildet) er det i de en po si tiv ef ekt ved PsA. Den ne stu di en er le det av PhDsti pen
siste åre ne blitt mer forsk ning på diat og over le ge Ruth Thom sen. 30 per so ner ut før te høy in ten si
pso ria sis ar tritt. Spe si elt fors kes tet in ter vall tre ning (HIIT – Highin ten si ty in ter val train ing) i
11 uker. Hos pa si en te ne som ut før te HIIT fant vi ut det te:
det på nye me di ka men ter, for tel ler • In gen økt syk doms ak ti vi tet
over le gen ved rev ma to lo gisk av- • En be ty de lig bed ring i kon di sjon målt ved VO2max. Øk ning
i VO2max er as so siert med ned satt ri si ko for hjer te og kar
de ling på St Olavs hos pi tal. syk dom og re du sert dø de lig het
• Re duk sjon av mage fett
Tekst: Eld rid Of te stad • Be ty de lig mind re fat ig ue (ut mat tel se)
– Du og dine kol le g er på NTNU har pro du sert ar tik ler om PsA
– Hva fors kes det for ti den på om pso ria sis ar tritt? og os teo po ro se og PsA og ri si ko fak to rer for hjer te og kar syk dom mer.
– Vi ved St. Olavs hos pi tal / NTNU (Norges tek niskna tur vi Er det gjort funn på dis se om rå de ne?
ten ska pe li ge uni ver si tet) i Trondheim har fle re forsk nings pro sjekt – Jeg var vei le der for Ag ne te Malm Gulati som dis pu ter te i
an gå en de psoriasisartitt (PsA), blant an net i HUNT (Hel se un 2018 på kar dio vas ku lær syk dom og os teo po ro se ved pso ria sis
der sø kel sen i NordTrøn de lag). I til legg har vi ut ført en ran do mi ar tritt med data fra HUNT. En tverrsnittstudie vis te at pa si en
sert kli nisk stu die på 60 pa si en ter hvor vi ser på om tre ning kan ha ter med PsA had de en økt fore komst av uhel di ge ri si ko fak to rer
Mye spen nen de om ato pisk ek sem
Det skjer mye spen nen de forsk ning på ato pisk ek sem for ti den, og forsk nings ak ti vi te ten
på diagnosen i Norge er stor.
Me di ka men tet crisaborole kan bru kes lo kalt på hu den.
Stu di er vi ser at stof et vir ker spe si elt godt mot klø ens in ten si
Tekst: Teresa Løv old Berents, over le ge ved tet, og det har vist god ef ekt på mo de rat ek sem helt ned i
Hud av de lin gen og Re gio nalt sen ter for ast ma, små barns al de ren. Det er fle re stu di er på et bio lo gisk le ge mid
al ler gi og an nen over føl som het (RAAO) ved de l, dupilumab (Dupixent), for voks ne med mo de rat til al vor
Oslo uni ver si tets sy ke hus (OUH). lig ek sem. Dupilumab gis som in jek sjon. Me di ka men tet har
vist re duk sjon i al vor lig hets gra den av ek se met samt bed ring
Me ka nis me ne bak ut vik lin gen av ato pisk ek sem er kom plek se av livs kva li te ten. Me di ka men tet to le re res van lig vis godt. Den
og det for går man ge stu di er på me ka nis me ne bak ato pisk hyp pig ste bi virk nin gen er øye ka tarr. I Norge er dupilumab
ek sem. I Norge har vi fle re svært re nom mer te forsk nings mil som be hand lings til bud for pa si en ter med ato pisk ek sem til
jø er til knyt tet uni ver si tets sy ke hu se ne som fors ker på me ka be hand ling i Be slut nings fo rum for nye me to der.
1
nis me ne bak ato pisk ek sem hos barn og voks ne .
Det fors kes på hud bar rie ren, in flam ma sjo nen (be ten nel sen) Ut prø ving av nye me di ka men ter
og mik ro bi o met (sam ling bak te ri er) og de res be tyd ning for Det er fle re nye me di ka men ter som er ut prø vings fa sen.
ut vik ling av ato pisk ek sem. Det er dess uten fle re stu di er på mil Småmolekylære me di ka men ter, som blok ke rer et sig nal mo le
jø mes si ge fak to rers be tyd ning på ut vik ling av ato pisk ek sem. kyl, JAK 1, har vist lo ven de re sul ta ter. Me di ka men tet gis i tab
Det er vel dig po si tivt at det er så mye ak ti vi tet på den ne fron ten! lett form og har vist re duk sjon av kløe, re du sert al vor lig hets
Livs kva li te ten til pa si en ter med ato pisk ek sem er på vir ket. In ter grad av ek se met og bed ring av livs kva li te ten. De hyp pig ste
na sjo nalt er det i det siste gjen nom ført vik tig forsk ning på livs bi virk nin ge ne er økt in fek sjons ten dens, blant an net her pes
kva li te ten til voks ne med ato pisk ek sem. Stu di er vi ser at ato pisk zoster, end re de le ver, nyreprø ver og end ring i blod bil det. Fle
ek sem på vir ker livs kva li te ten og gir ut talt syk doms byr den. re sent re i Norge har re krut tert pa si en ter til den ne stu di en.
Be hand ling og fore byg ging Fore byg ging
Det er vik tig og spen nen de stu di er på ny ere be hand lings al ter na Både in ter na sjo nalt og i Norge fors kes det på mu lig he ten til å
ti ver og me to der for pa si en ter med mo de rat til al vor lig ato pisk forbygge ut vik lin gen av ato pisk ek sem. Det å kun ne fo re byg ge
ek sem. Frem til nå har det vært lite ut valg av be hand lings al ter na ut vik lin gen av ato pisk ek sem er et svært spen nen de felt som
ti ver for pa si en ter med mo de rat til al vor lig ato pisk ek sem. det blir spen nen de å føl ge med på.
18 HUD & HELSE 2/2019