Page 25 - Hud&Helse nr. 1/2020
P. 25

BAKGRUNN



                            ▲  I 1873 oppdaget
                             den norske legen
                              Gerhard Henrik
                             Armaeur Hansen
                              lepra bakterien.
                            Foto: Universitets-
                           biblioteket i Bergen.


















 Historisk                                 drepte sakte de som ble rammet ved å   dalskhet, syfilis, skabb, skjørbuk og ele-




                                           angripe halsen og gjøre det stadig van-
                                                                             fantsyke. Men vi vet at radesyken ble
                                           skeligere å spise og puste.
                                                                             16 radesykehus ble opprettet rundt
                                             Lege og historiker Anne Helene   betraktet som en norsk sykdom og at
 blikk på stigma          hospital i Bergen ble   teller i et kapittel i boken «A Medical   På det tidspunktet da Nicolaus Arbo
                                           Kveim Lie ved Universitetet i Oslo for-
                                                                             omkring i landet.
                                           History of Skin: Scratching the Surface»  Syndig materie
                            St. Jørgens
                           ▲
                                           om Hans og John. Det var to menn
                          bygget på 1400-tallet
                          for spedalske og   i  30-årsalderen som noen år etter   kurerte sine pasienter, så medisinsk
                                           utbruddet av radesyken, forlot rade-
                                                                             vitenskap på hudsykdommer som et
                          uhelbredelige syke.   sykehuset i Bratsberg i Trondheim, fordi   uttrykk for kroppens forsøk på å kvitte
                          Foto: iStock     ingen hadde noe håp om at de skulle bli   seg med syndig materie. Huden ble sett
                                           friske. Istedet levde de sammen i et avsi-  på som en bok som legen kunne lese for
                                           deliggende hus i  Telemark. Kammer-  å skaffe seg kunnskap om hva som
                                           rådet  (et medlem  i regjeringskollegiet   hadde skjedd med kroppen. På den
                                           i Norge) i Telemark skrev i 1781 et brev   tiden da radesyken herjet i Norge, ble
                                           til legen Nicoaus Arbo og ba ham om   likevel synet på forholdet mellom kropp
                                           å ta vare på disse to mennene som levde   og hud endret. Et århundre etter Arbos
                                           i «miserable og beklagelige omstendig-  besøk i Telemark, så medisinfaget iste-
                                           heter». Kammerrådet lovet selv å stå for   det på huden som et eget organ.
                                           alle omkostninger.                Dermed ble radesyken en hudsykdom.
        I  mange sosiale  situasjoner  går  det an   Arbo reiste fra Tromsø til Telemark
        å dekke utslettet sitt med klær. Men det   for å undersøke Hans og John. Han fant   «Derfor er stigmaet mer
        er ikke mulig i badehuset eller på stran-  ut at John hadde begynt å få symptomer
        den. Derfor er stigmaet mer en identitet   på radesyken tre år tidligere i form av   en identitet enn en rolle.
        enn en rolle. I visse situasjoner er du den   abscesser i halsen og at drøvelen hadde   I visse situasjoner er du
        stigmatiserte, i andre situasjoner er du   falt av. John hadde blitt syk fem år tidli-
        det ikke. Og i blant er det noen andre   gere, da drøvelen hans ble forverret slik   den stigmatiserte, i andre
        som har et stigma, mens du regnes som   at overleppen så vel som en del av nesen   situasjoner er du det ikke»
        medlem i den «normale» gruppen.    hadde blitt helt ødelagt av sykdommen.
                                           Abo klarte å kurere begge pasientene,
        Radesyke                           og etter noen måneder kunne de jobbe   Den norske legen og medisinprofes-
        I løpet av andre halvdel av 1700-tallet   igjen og ble dermed inkludert i landsby-  soren Frederik Holst skrev i begynnel-
        og på begynnelsen av 1800-tallet var   samfunnet igjen.              sen av 1800-tallet en doktorgradsav-
        radesyke en vanlig sykdom i Norge.   Radesyken rammet ofte de fattige.   handling om radesyken. Han betraktet
        Symptomene minner om syfilis med   I dag er det vanskelig å vite om det var   huden som en beskyttende barriere mel-
        utbredte væskende sår som etter hvert   en sykdom eller om det var et samle-  lom kroppen og omverdenen. Hvis
        ble dypere og illeluktende. Radesyken   begrep for ulike sykdommer som spe-  beskyttelsen var mangelfull,  kunne det   è



                                                                                           HUD & HELSE 1/2020      25
   20   21   22   23   24   25   26   27   28   29   30