Page 27 - Hud&Helse nr. 1/2020

BAKGRUNN

Kristina Asplund var Sverige siste husarbeid. Etter noen år får hun til På somrene får Kristina permisjon og
leprasyke kvinne, og en av de siste pasi- tross for spedalskheten, et barn til. Det kan forenes med barna hjemme igjen.
entene som ble skrevet ut fra Järvsö er en sønn. Når legen kommer på Etter en av permisjonene er hun blitt
sykehus for spedalske i Gävleborg. hjemmebesøk, noterer han at Kristina gravid. Kristina føder en datter som
Kristina ble født i Hälsingland i sørlige er altfor syk til å ta hånd om sønnen og plasseres hos en av Kristinas venner.
Norrland på slutten av 1800-tallet, da hjemmet. Datteren og en nabo hjelper På somrene besøker datteren Kristina
Sverige fortsatt var et fattig land. Moren henne. sammen med sin fostermor.
hennes dør tidlig og faren hennes emigre- Etter ni år på sykehus skriver Kris-
rer til Amerika. Som jente må Kristina Skrev ut seg selv tina seg ut selv. Hun er en av sykehusets
forsørge seg selv. Legenotatet gir bildet av et stigma som siste leprapasienter. Da har hun mistet
Allerede som ung får hun utslett på ikke er fullstendig. Til tross for at nabo- synet. Sønnen hjelper henne med gjøre-
huden. Når hun begynner å miste følel- ene måtte ha forstått at Kristina led av målene hjemme. Noen år senere stenger
sene i hendene, oppsøker hun lege. spedalskhet, støter de ikke henne ut. De sykehuset, og samme år gifter Kristina
Kristina er 32 år, ugift og har en liten slipper henne inn i sine hjem og hjelper seg med Per Persson, faren til hennes to
datter. Faren til datteren har dratt til henne. Kanskje var det forskjell på reak- yngste barn. Hun blir Kristina Persson.
Amerika, når hun får beskjed om at hun sjonene fra mennesker i nærheten og fra At Kristina kunne skrive ut seg selv
har spedalskhet. Hun låser seg inn på de som ikke var så nære? fra sykehuset, viser at hun ikke er helt
kammerset og gråter. På et hjemmebesøk ett år senere maktesløs i møte med leger og institu-
De første årene kan Kristina fortsatt bestemmer legen at Kristina er alfor sjoner. På samme måte fremstår ekte-
bo hjemme. Men tapet av følelser syk til å klare å bo hjemme. Hun har skapet som et ytterligere eksempel på at
i hendene og føttene gjør at hun ofte mistet mye av følelsen i venstre hånd den stigmatiserte ikke alltid er helt
brenner seg. Til tross for at naboene og fingre og underarmen er vansiret. utstøtt fra fellesskapet. Kanskje er de
vet at hun har spedalskhet, kan hun Legen legger henne inn på leprasyke- stigmatisertes historie ikke så nattsvart
forsørge seg med å hjelpe dem med huset i Järvsö. som vi gjerne forestiller oss?

Lepra i Norge

St. Jørgens hospital i Bergen bærer i seg en sterk historie. I dag er det et museum.

Da de to siste leprapasientene på St. i dag av ni fredede bygninger, og museet arkiver er en del av Lepraarkivene
Jørgen døde i 1946, var mer enn 500 års regner som et av de best bevarte lepra- i Bergen, som står på UNESCOs pro-
drift over. St. Jørgens hospital består hospitalene i Europa. Og hospitalets gram for Verdens hukommelse.
Lepramuseet i Bergen er en del av
Bymuseet i Bergen. Museet forteller
om sykdommen og utbredelsen av den
i Norge. Det formidler også om hvor-
dan sykdommen ble bekjempet på
1800-tallet, og om de berømte norske
bidragene til lepraforskningen. Gerhard
Henrik Armauer Hansens oppdagelse
av leprabasillen i 1873 ble et internasjo-
nalt gjennombrudd.
Men den norske leprahistorien hand-
ler ikke bare om medisin og vitenskap.
Den handler også om sosiale forhold og
relasjoner. Det er en historie om en syk-
dom som har fått store konsekvenser for
mange mennesker. Lepra har vært
utbredt over hele verden, og det var og
er knyttet fordommer og stigmatisering
til sykdommen. Det har ført til at men-
nesker er blitt utstøtt og krenket.
Ifølge Lepramuseet hadde Bergen i perioden 1850-1900 tre leprahospitaler og den største Kilde: Lepramuseet
konsentrasjonen av leprapasienter i Europa. Foto: AtelierKK / Universitetsbiblioteket i Bergen

HUD & HELSE 1/2020 27