Page 37 - Hud&Helse nr. 2/2020

Lederskifte:
Jobben i grenseland
På Helsfyr i Oslo – og på riktig koronaavstand – snakker den nye og den avtroppende generalsekretæren om fortid, samtid og fremtid for Psoriasis- og eksemforbundet (PEF).
Tekst og foto: Eldrid Oftestad
Terje Nordengen (TN): – Jeg begynte i
denne jobben som en nødløsning i 2008. Jeg hadde jobbet i mange år som redak- tør i PEF, og da Jan Monsbakken sluttet som generalsekretær i 2007, nevnte noen Terje som en mulig arvtager, men jeg ble aldri spurt. En annen ble ansatt, men han sluttet etter kun ett år i jobben. Da fikk jeg spørsmålet om jeg kunne tenke meg å være fungerende generalse- kretær i en overgangsperiode, noe jeg sa ja til. Dette fungerte greit, og jeg fikk tilbudet om stillingen og begynte som generalsekretær i mars 2010. Dette var en tid preget av uro og økonomiske utfordringer, og de første årene brukte jeg mye tid på å skape ro i foreningen.
– Hva var strategien din?
TN: – Det handler en del om måten å være på. Som generalsekretær samar- beider du med en skokk med tillitsvalgte som har sine forventninger, samtidig som du leder en liten administrasjon med begrensede ressurser. Dette skal gå i hop og det skal skapes en konsensus i organisasjonen. Vi er de menneskene vi er og vi har de medlemmene vi har, og det handler om hva vi kan få til sammen til beste for alle parter.
– Hva tenker den nye generalsekretær om rollen i PEF?
Mari Øvergaard (MØ): – Jeg tror at ved å være kreative og kloke kan vi få til mye med få midler. Fra tiden min i NAAF (Norges Astma- og Allergifor- bund) vet jeg at forventninger og ønsker fra medlemmer og tillitsvalgte ofte er mer enn man har ressurser til. Slik er det enten man er en administrasjon på fire eller på 30. Det handler om å finne de gode måtene å jobbe sammen som fri- villige og ansatte, for å få til mest mulig med de ressursene man har.
Om frivilligheten
TN: – Jeg tenker at en del av jobben min har vært å lokke frem det frivillige
engasjementet hos tillitsvalgte og med- lemmer, slik at de kan engasjere seg. De frivillige gjør en stor jobb som ikke kos- ter noe, men som er avgjørende for orga- nisasjonen. Noe av det jeg syntes har vært mest givende som generalsekretær i PEF, var vært å se at de som deltar føler seg verdsatt for den frivillige jobber de gjør.
bevegelsen si at deres engasjement også handler om identitet, men jeg tror fortsatt det er en annen identitet i en pasientorganisasjon som PEF. Og jeg tror at det er nettopp her det sosiale fellesskapet kommer inn. Fremover gjelder det å knekke nøtten for hvordan vi møter våre medlemmers behov i et samfunn som endrer seg så mye. Kanskje
– Hvordan har det preget arbeidet ditt
at de frivillige i PEF «Det blir fornyelse, og kan vi tenke nye måter består av pasienter? å drive likepersons-
TN: – Dette må detharPEFgodtav» arbeidet vårt på? For
hele tiden hensynstas
og setter noen begrens-
ninger. Samtidig har jeg klokketro på det sosiale fellesskapet i PEF, som kan- skje etter hvert er blitt mer digitalt. Det er viktigere enn mange tror, og man skal ikke undervurdere det å være en del av et sosialt fellesskap.
MØ: – Jeg tenker at det må man ha med seg hele veien. Frivillighet i en pasientorganisasjon er noe annet enn i et idrettslag eller i en miljøorganisasjon. I en pasientorganisasjon som PEF er det en dimensjon i tillegg, en personlig identitet. Nå vil sikkert folk i miljø-
eksempel foregår det
mye av denne typen arbeid i mange andre kanaler enn det mer tradisjonelle, blant annet på
Facebook.
– En bredere måte å tenke likepersons­
arbeid?
TN – Andre former.
M: – Og bredere. Jeg tror at vi som organisasjon må være fremoverlent og henge med hva gjelder endret frivillig- het. Vi er avhengige av rammene fra offentligheten, men vi bør være med og definere hva som legges i frivillighet og likepersonsaktiviteter fremover. è
NYTT FRA FORBUNDET
Noen kommer, noen går. Etter ti år slutter Terje Nordengen som generalsekretær og overlater roret til Mari Øvergaard.
HUD&HELSE 2/2020 37