Page 29 - Hud&Helse nr. 2/2021

slanking?
Kan vektreduksjon redusere psoriasis? Det ønsker en forskningsgruppe ved NTNU å finne ut.
Tekst: Eldrid Oftestad, redaktør i Hud & Helse Illustrasjonsfoto: iStock
– Vi ønsker å øke kunnskapen om hva som skjer på molekylært nivå i kroppen ved overvekt, ved psoriasis, og ved vektnedgang, forteller Beathe Sitter om forskningsprosjektet psoriasis og diett.
(PASI) og også lavere nivå av hs-CRP, som er en markør for betennelse i kroppen. Dette ser ut til å gjelde deltakerne i studien vår også. Men vi trenger flere deltakere for å si noe sikkert om dette, forteller Sitter.
Prosjektgruppen søker nå om økonomisk støtte til et større prosjekt som den ønsker å starte i 2022.
– Vi kommer da til å gjøre noen justeringer ut fra erfarin- ger i pilotprosjektet, sier prosjektlederen.
Deltakerne i pilotstudien fulgte også ut et skjema for livs- kvalitet (DLQI – Dermatological Life Quality Index). Ifølge Sitter er det for tidlig å trekke ut funn basert på det deltaker- nes svarte.
– Det er veldig små variasjoner blant deltakerne, og vi kan ikke trekke ut noen funn enda. Ut fra tidligere forskning for- ventes en positiv sammenheng med vektnedgang, forteller hun.
– Det å gå ned i vekt kan være stressende, og som vi vet kan stress trigge psoriasis. Hvordan har dere passet på at deltakerne i pilot- studien ikke kjenner på stress, slik at psoriasisutslettet blir verre?
– Vi har ikke tiltak for at deltakerne ikke skal kjenne på stress på grunn av diett. Men vi informerer som best vi kan om forventet tidsbruk før oppstart for hver enkelt. Og vi har tett oppfølging av deltakere, slik at vi kan fange opp og even- tuelt avbryte for de som får store negative konsekvenser av diett. Perioden med streng diett er ganske kort, den går over fire uker, og etter disse fire ukene vurderes sykdomsaktivitet
på nytt. Det er også ny vurdering av sykdomsaktivitet etter nye fire uker med stabilisering av vekt. I tillegg er det ukentlig oppfølging gjennom hele denne perioden, og deltakere kan ta kontakt utenom dersom de for eksempel opplever en forver- ring av sykdommen.
– Vil resultatene dere etter hvert får også være interessante for andre hudsykdommer, som for eksempel atopisk eksem, kronisk urtikaria og hidradenitis suppurativa (HS)?
– Vi har håp om at resultatene kan gi økt kunnskap også for andre inflammatoriske hudsykdommer og tilknyttede samsykdommer.
— Flere helsefordeler
NTNU-professor i sosialmedisin Steinar Krokstad har fått mye oppmerksomhet blant annet etter at han deltok i Debatten og i TV-serien «Eit feitt liv» på NRK. Han me- ner det kan være et poeng å endre BMI-skalaen for å tilpasse oss utviklingen i samfunnet. Han begrunner det med at det å ha en BMI mellom 25 og 30 (altså overvektig) ikke har noen store helsemessige konsekvenser, ifølge studier. Sitter påpeker at prosjektgruppen nok har en annen tilnærming enn Krokstad som ser på sammenhengen mellom BMI og helse i store befolkningsgrupper.
– Vi ser på bare psoriatikere, som er en pasientgruppe med forhøyet risiko for blant annet metabolsk syndrom og hjer- te-kar-sykdommer. Og vi tror at denne pasientgruppen kan ha mange helsefordeler ved å redusere kroppsvekten sin, også ved lavere BMI enn 30 kg/m2. Det er et av forskningsspørsmålene vi ønsker å gi svar på, forteller prosjektleder Beathe Sitter.
Beathe Sitter har mottatt forskningsmidler fra Psoriasis- og eksemforbundet og samarbeidet med forbundet om å søke midler
FORSKNING
fra Stiftelsen Dam.
è
HUD & HELSE 2/2021 29