Page 16 - Hud&Helse nr. 4/2021

HOVEDSAKEN GENETIKK Psoriasisartritt:
– 39-41 prosent arvbarhet
Psoriasisartritt oppstår trolig som et resultat av både genetiske og miljømessige faktorer, forteller revmatolog Jens Vikse.
Hvorfor har vi egentlig ulike gener? Jens Vikse forklarer. Han er lege i spesialisering i revmatologi ved Stavan- ger universitetssjukehus og doktor- gradsstipendiat ved universitetet i Bergen.
– Arvestoffet (DNA) ditt inne- holder gener som koder for proteiner. Proteiner er byggesteinene til alle celler og strukturer i kroppen. Gjennom evolusjon har det oppstått endringer (mutasjoner) i gener. Dette har medført at personer i en befolkning kan ha ulike varianter (alleler) av et bestemt gen. Forskjellige genvarianter kan gi opphav til litt ulike proteiner, og i noen tilfeller kan dette påvirke proteinets funksjon, sier Vikse.
– Hva vet vi i dag om genetikk og psoriasisartritt (PsA)?
– Genetiske studier har vist en sammenheng mellom psoriasisartritt og ulike varianter i en lang rekke gener involvert i immunsystemet. Dette inkluderer gener som koder for proteiner som er involvert i aktivering av immunceller (HLA-gener), og proteiner som er fremmer betennelse som interleukin-23 (se faktaboks for utdypning). Hver for seg utgjør disse allelene kun en liten økning i risiko. Det betyr at en person må arve slike varianter («risikoalleler») i mange forskjellige gener for at sykdommen skal kunne oppstå. Hos personer med mange risikoalleler, kan én eller flere miljøfaktorer bidra til at det oppstår kronisk betennelse i hud (psoriasis) og / eller ledd (psoriasisartritt).
– Hvor arvelig er PsA?
– Med begrepet «arvelig sykdom» menes ofte en sykdom som er forårsa- ket av en mutasjon i ett enkelt gen. Dette er ikke tilfellet ved psoriasis- artritt. Som beskrevet over, er psoriasis- artritt antatt å være en kombinasjon av mange forskjellige risikoalleler, samt én eller flere miljøfaktorer. Psoriasisartritt anses derfor som en «multifaktoriell» sykdom (mange forskjellige faktorer).
– Begrepet «arvbarhet» (på engelsk «heritability») beskriver i hvilken grad genetiske faktorer kan forklare utvik- lingen av en multifaktoriell sykdom. 0 prosent arvbarhet tilsier at sykdommen ikke har et genetisk bidrag, mens 100 prosent beskriver sykdommer som forklares av genetikk alene. En studie fra 2020 viste at psoriasisartritt hadde en 39-41 prosent arvbarhet, hvilket betyr at gener er av stor betydning for sykdomsutvikling.
– Forskes det i dag på genetikk og psoriasisartritt? Hva kan kunnskap om genetikk på denne diagnosen bety for behandlingen av den?
– Ja, det gjør det. Funn av nye risikoalleler kan gi forbedret forståelse av sykdomsmekanismer, som i sin tur kan lede til utvikling av nye medika- menter. For eksempel vet vi at risiko- aleller knyttet til interleukin-23 er forbundet med psoriasisartritt, og at medikamenter som blokkerer inter- leukin-23 har effekt ved denne sykdommen. I fremtiden kan det også være at vi kan inndele pasienter med psoriasisartritt i flere undergrupper, basert på blant annet genetiske forhold. Det kan tenkes at personer med en viss kombinasjon av gener har mer nytte av visse behandlingsformer. På den måten kan en bedre forståelse av sykdomsme- kanismer (inkludert genetiske faktorer) bidra til mer persontilpasset medisin.
– Slik jeg har forstått det sies det at psoriasisartritt kan være en følgesykdom av psoriasis. Har det betydning for synet på arv? Hvis du for eksempel er barn av en mor eller far som har psoriasis og psoriasisartritt, er det da en stor sjanse for at du får både psoriasis og psoriasis- artritt?
– Psoriasis (uten artritt) og psoriasis- artritt deler mange felles risikoalleler. Det betyr at risikoen for å utvikle psoriasisartritt øker dersom det er andre slektninger med én av disse tilstandene. Risikoen er høyest for dem som har en førstegradsslektning (mor, far eller
– Det er anført en 30-48 prosent sjanse for utvikling av psoriasisartritt for personer med ett helsøsken med psoriasisartritt, sier revmatolog Jens Vikse.
helsøsken) med en slik sykdom. Det er anført en 30-48 prosent sjanse for utvikling av psoriasisartritt for personer med ett helsøsken med psoriasisartritt, sier Jens Vikse.
REFERANSE:
1. Li Q, Chandran V, Tsoi L, et al. Quantifying differences in heritability among psoriatic arthritis (PsA), cuta- neous psoriasis (PsC) and psoriasis vulgaris(PsV). Sci Rep. 2020;10(1):4925.
Utdypning
• «Cytokiner» er en fellesbetegnelse for signalmolekyler som produseres av blant annet hvite blodceller (immunceller). Cytokiner spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjoner. Cytokiner kan deles inn i ulike grup- per, basert på deres struktur og funksjon. Eksempler på slike grupper er tumornekrosefaktor (TNF) og interleukiner (IL). I interleukin-grup- pen finner man molekyler som deler flere likhetstrekk, men har noe ulik struktur og funksjon. De ulike versjo- nene navngis med et tall, for eksem- pel interleukin-17 (IL-17) og inter- leukin-23 (IL-23).
• Noen cytokiner øker graden av betennelse, mens andre demper betennelsesreaksjoner. Både TNF, IL-17 og IL-23 øker graden av beten- nelse, og ved psoriasis og psoriasis- artritt produserer immunforsvaret store mengder av disse tre cytoki- nene. Biologiske medikamenter som blokkerer disse (TNF-hemmere, IL-17-hemmere, IL-23-hemmere) brukes i behandling av disse tilstan- dene.
16 HUD & HELSE 4/2021