Page 30 - Hud&Helse nr. 2/2019

HJERTE OG KAR

En del studier taler
for at en effektiv
behandling av
psoriasis reduserer
risikoen for hjerte- og
karsykdommer.
Foto: iStock

Den som har pso ria sis har en økt ri si ko En hy po te se er at in flam ma sjon ved
for å få hjer te­ og kar syk dom mer, men pso ria sis bi drar til hjer te­ og kar syk dom­
det er langt fra de enes te syk dom me ne mer som hjer te in farkt gjen nom plakk
folk med pso ria sis kan ri si ke re å bli som dan nes på blod kar veg ge ne, som gir
ram met av. And re føl ge syk dom mer, åre for kalk ning (ate ro skle ro se). En stu die
komorbiditeter el ler samsykelighet er av pa si en ter uten tid li ge re hjer te pro ble­
de pre sjon og dia be tes type 2. Men den mer, vis te at for kalk ning av ko ro nar ar te­
økte ri si ko en for å ri er (hjer tets eget
få hjer te­ og kar­ «Kroniske inflammatoriske ar te rie sy stem) var
syk dom mer står i syk dommer er sterkt assosiert dob belt så van lig
en sær stil ling for­ blant de pa si en­
di den har en stor med hjertelidelser som slag te ne som had de
ne ga tiv på virk­ og hjerteinfarkt» al vor lig pso ria sis
ning på for ven tet sam men lig net med
le ve tid. de som ikke had de
Et før s te spørs mål å stil le seg når sykdommen. Stu di en, som ble gjen nom­
man opp da ger en for bin del se mel lom ført av tys ke fors ke re, ble pub li sert i British
pso ria sis og hjer te­ og kar syk dom mer, Journal of Dermatology i 2007.
er om det er en år saks sam men heng el ler Det fors kes ikke bare på sam men­
bare sam va ria sjon (kor re la sjon). Er det hen gen mel lom pso ria sis og hjer te­ og
noe med syk dom men pso ria sis som kar syk dom mer, men også på om det går
øker ri si ko en for hjer te­ og kar syk dom­ an å be hand le pso ria sis på en måte som
mer, el ler er vis se per so ner helt en kelt gjør at ri si ko en for å ram mes av dis se
mer mot ta ke li ge for både pso ria sis og syk dom me ne re du se res. En stu die, som
hjer te­ og kar syk dom mer? ble pub li sert i 2005 i Journal of the Ame­
ri can Aca de my of Dermatology, un der­
In flam ma sjon søk te fore koms ten av hjer te­ og kar syk­
Ma jo ri te ten av de vi ten ska pe li ge stu di­ dom mer blant pso ria sis pa si en ter i USA.
e ne som gjen nom fø res, ta ler for at pso­ Stu di en fant ut at dis se syk dom me ne
ria sis er en uav hen gig ri si ko fak tor for var mye mind re van lig blant pa si en ter
hjer te­ og kar syk dom mer. Jo al vor li ge re som be hand les med pre pa ra tet meto­ hav til in su lin re sist ens, at krop pens cel­
pso ria sis man har og jo len ger man har treksat. Det fin nes også stu di er som har ler har en ned satt ka pa si tet til å ab sor­
hatt syk dom men, des to stør re er ri si­ fun net sam me ef ekt ved bio lo gis ke be re in su lin, og på den må ten bi drar til
ko en for å ut vik le hjer te­ og kar syk­ le ge mid ler, men bil det kom pli se res åre for kalk ning. På sam me måte skul le
dom mer. Dess uten er and re kjen te ri si­ si den and re stu di er ikke har kun net vise in flam ma sjo nen kun ne bi dra til en do te­
ko fak to rer for hjer te­ og kar syk dom mer, til noe for bin del se. li al dys funk sjon, som vil si at det er en
som fed me og høyt blod trykk, van li ge re unor mal funk sjon av endotelcellelaget
hos de som har pso ria sis. Ri si ko en for blod propp på inn si den av blod åre veg gen. En do tel­
Hva vi vet, er at selv de som har and­ In flam ma sjon spil ler en rol le i så vel åre­ cel ler fin nes på inn si den av blod åre veg­
re in flam ma to ris ke syk dom mer, som for kalk ning som pso ria sis. Når man har gen og regulerer blo dets koa gu la sjon og
rev ma to id ar tritt og Chrohns syk dom, pso ria sis, så har man ikke bare en be hol der nes ka pa si tet til å ut vi de seg.
lø per en stør re ri si ko for å bli ram met av in flam ma sjon i hu den, men en sy ste­ Det te fun ge rer dår li ge re ved en do te li al
hjer te­ og kar syk dom mer. Hit til har vi misk in flam ma sjon. Det in ne bæ rer at i dys funk sjon. Beg ge dis se fe no me ne ne
li ke vel ikke fått noe ty de lig svar på blo det hos en pso ria sis pa si ent kan man øker ri si ko en for blod propp som kan
hvor for det er slik. Ny forsk ning ty der finne spor av in flam ma sjon. føre til en hjer te in farkt.
på at år sa ken kan lig ge i sel ve in flam ma­ En teo ri på det te er at den kro nis ke Dok tor Nehal Meh ta le der ar bei det
sjo nen. in flam ma sjo nen ved pso ria sis gir opp­ ved la bo ra to ri et for in flam ma sjon og

30 HUD & HELSE 2/2019