Page 32 - Hud&Helse nr. 2/2019

HJERTE OG KAR

Ifølge Lars
– Kroniske Iversen trengs
inflammatoriske Psoriasis- mer forskning
sykdommer er pasienter bør for å være
sterkt assosiert også få råd om sikker på at
med hjerte- sunn livsstil, redusert
lidelser som mener Joseph inflammasjon
slag og Lerman. Han og lavere PASI
hjerteinfarkt, jobber under gjør hjerte og
sier Nehal Nehal Mehtas kar mindre
Mehta. ledelse. utsatt.

Det vir ker som uli ke ty per bio lo gis ke Pso ria sis pa si en te ne i stu di en var pa si en ter i beg ge grup pe ne som be hand­
le ge mid ler har ulik ef ekt når det gjel der i gjen nom snitt ti år yng re enn pa si en te ne les med metotreksat, som også er et
å re du se re ri si ko en for hjer te­ og kar­ med for høy e de blod li pi der. De had de sy ste misk le ge mid del.
syk dom mer. Best ef ekt i den ne stu di en også fær re tra di sjo nel le ri si ko fak to rer for – Metotreksat har kan skje også en
had de de bio lo gis ke le ge mid le ne som hjer te­ og kar syk dom mer. Li ke vel had de be skyt ten de ef ekt på ut vik lin gen av
dem per in flam ma sjo ner gjen nom å bin­ de mer plakk på blod kar veg ger. hjer te­ og kar syk dom mer. Det har stu­
de og nøy tra li se re sti en in ter leu kin­17. – Vi vet at man ge pso ria sis pa si en ter di er fra USA in di kert. Det kan på vir ke
– Vi vet at be hand ling med bio lo­ ikke får nok be hand ling for samsykelig­ sam men lig nin gen mel lom de to grup­
gis ke le ge mid ler av ty pen TNF­hem­ het el ler føl ge syk dom mer som blod trykk, pe ne, me ner Lars Iversen.
me re re du se rer ri si ko en for hjer te in­ dia be tes, fed me og røy king. Det er vel dig
farkt. Vi vet også at be hand ling med vik tig å sik re en kor rekt be hand ling av Mer forsk ning be hø ves
bio lo gis ke le ge mid ler re du se rer en del un der lig gen de ri si ko fak to rer hos pso ria­ Det er ikke bare meng den plakk i blod­
kar syk dom mer, målt som in flam ma sjon sis pa si en ter, spe si elt hos de med al vor lig kar som spil ler en rol le for ri si ko en for å
i hjer tets karr, men det te er ikke be kref­ pso ria sis. Dis se pa si en te ne bør også få få en blod propp med et ter føl gen de
tet i ran do mi ser te stu di er. Vi de re har vi råd om sunn livs stil, sier Ler man. hjer te in farkt. Det spil ler også en rol le
sett at be hand ling med bio lo gis ke le ge­ hvil ken type plakk det er snakk om.
mid ler re du se rer meng den plakk i ko ro­ Så in gen for skjell – Vi har gjort CT­skan nin ger og
nar ar te ri e ne (blod åre ne som lig ger Pro fes sor Lars Iversen fors ker på for­ målt kal si um inn hol det i krans puls åre ne.
uten på hjer tet). For å be kref te dis se bin del sen mel lom pso ria sis og hjer te­ Her har vi sett at ef ek tiv be hand ling brem­
spen nen de re sul ta te ne, er det be hov for og kar syk dom mer ser ut vik lin gen av
«Metotreksat har kanskje
å bli tes tet i sto re ran do mi ser te stu di er, ved År hus uni­ kal si um inn hol det.
i Dan mark. I en også en beskyttende effekt rek te be vis, men
sier Meh ta. ver si tets sy ke hus Det er et in di­
– Pso ria sis er en vik tig fak tor stu die, som ble på utviklingen av hjerte- og det støt ter ikke
Fors ke ren Jo seph Ler man, som ar bei der i Journal of the karsykdommer» an ta gel sen, for tel­
pub li sert i 2018
un der Nehal Mehtas le del se og i hans ler Lars Iversen.
la bo ra to ri um, gjen nom før te en stu die Eu ro pean Aca de my For sik kert å
som ble pub li sert i tids skrif tet Cir cu la tion of Dermatalogy and Venerology, har han, kun ne sva re på om en re du sert in flam ma­
i 2017. I stu di en ble pa si en ter med pso­ sam men med and re fors ke re, sam men lig­ sjon og la ve re PASI be tyr at hjer te og kar
ria sis sam men lig net med pa si en ter med net dans ke pa si en ter som fikk dia gno sen blir mind re ut satt, be hø ves mer forsk ning.
for høy e de blod li pi der og fris ke. Stu di en mel lom 1995 og 2002 med pa si en ter som De stu di er som hit til er blitt gjen nom ført
vis te at PASI, en måte å måle ut bre del sen fikk dia gno sen mel lom 2006 og 2013. er blitt ut ført gjen nom å sam men lig ne
av pso ria sis på, kor re le rer med meng den Fors ker ne kun ne ikke opp da ge noen pa si en ter som får uli ke be hand lin ger. For å
plakk og and re ri si ko fak to rer. De som for skjell på ri si ko en for hjer te in farkt få et mer på li te lig re sul tat, kre ves det at
had de en høy PASI had de også mer mel lom grup pe ne. Det te til tross for at man fin ner ut hvil ke pa si en ter som skal
plakk og and re ri si ko fak to rer, mens de både opp merk som he ten på ri si ko fak to­ mot ta hvil ken be hand ling og at de føl ges
som had de en la ve re PASI også had de rer for hjer te in farkt som til gang til bio­ over en leng re tid.
mind re plakk og and re ri si ko fak to rer. lo gis ke le ge mid ler var bedre når den – Det er ikke en de lig be vist at en ef ek­
– De med al vor lig pso ria sis har en se ne re grup pen fikk dia gno sen. tiv be hand ling av pso ria sis, re du se rer ri si­
økt ri si ko for før s te hjer te in farkt og Det er imid ler tid van ske lig å si hva ko en for hjer te­ og kar syk dom mer. Noen
hjer ne slag. Ny lig har man også kun net det te be tyr for hy po te sen om at bio lo­ stu di er har li ke vel in di kert at det kan være
vise at høy PASI er as so siert med gis ke le ge mid ler kan be skyt te mot slik. For en de lig å be vi se det, kre ves lang­
in flam ma sjon i hjer te kar og ikke­for­ hjer te­ og kar syk dom mer. En grunn er tids ob ser va sjo ner, noe som er van ske lig å
kal ket plakk i coronaries. PASI fø rer at en re la tiv li ten an del av grup pen som gjen nom fø re, kon sta te rer Lars Iversen.
der med in di rek te til økt ri si ko for fikk dia gno sen mel lom 2006 og 2013
hjerte­ og karsykdommer hos pso ria sis­ ble be hand let med bio lo gis ke le ge mid­ Ar tik ke len er over satt av Eld rid Of te stad,
pa si en ter, sier Ler man. del. En an nen grunn er at det fin nes redaktør i Hud & Helse.

32 HUD & HELSE 2/2019