Page 10 - Hud&Helse nr. 1/2019

HOVEDSAKEN

– Det er ikke fordi at de skal lære seg
å pusse tennene, men det å smøre seg
skal være like naturlig som å pusse ten­
nene morgen og kveld.
Mange mødre Lene møter kjenner
på skyldfølelse når eksemet til barnet
blusser opp og leter etter feil.
– Jeg sier ofte til mammaene at det
ikke er deres feil. Eksemet lever også sitt
eget liv, det vil komme oppbluss. De
fleste mødre tar det inn over seg. Og
leter etter hva de har gjort feil, for
eksempel har barna fått i seg noe mat de
ikke tåler eller at de ikke er smurt som
de skal.
– Hva sier du til barna når de blir
eldre?
– I puberteten kan eksemet flytte seg
til synlige steder, til «head and neck», som
vi pleier å si. Da minner jeg på ting som I idylliske skogomgivelser omkranser Villa Derma på Gaustad sykehus ved Rikshospitalet.
kan trigge, som vaskelapper som irriterer
eller å ha på seg ull og klær som klør. De
aller fleste barn vokser eksemet av seg, halvtime. Hun er akkurat ferdig med to da er det lettere å gjøre noe med situa­
men det er mange som ikke tenker på at samtaler denne dagen. Det skulle egent­ sjonen, som for eksempel å smøre seg
hvis du har hatt eksem som barn, er du lig vært tre, men en møtte ikke opp. litt mer, sier Lena.
spesielt utsatt for hånd eksem. 20 prosent – Det var sykdom, sier hun. Noen ganger kan det også handle om
av befolkningen har atopisk sykdom. Sykepleieren innrømmer at det er enkle ting.
Man er mer utsatt for å utvikle håndek­ problematisk når enkelte ikke møter – Som å servere kaffe under badebe­
sem om man har hatt – eller har atopisk opp på samtalene. Men hun har inn­ handlingen. «Lat som det er et spa, så
eksem. Da jeg begynte var det 10 prosent, trykk av at hvis pasientene er veldig pla­ blir du bedre», kan jeg si. Alle mennes­
så det har doblet seg i løpet av min karri­ get, da velger de å komme. ker trenger omsorg, det er undervudert.
ere på 35 år. Og det er lurt å huske på når – Jeg brenner for disse samtalene, og Du må på en måte gi omsorg for at
de unge skal velge utdannelse og yrke, og jeg tror det er et stort behov for dem. Jeg pasienten skal kunne vise omsorg for
ikke velge yrker som frisør og sykepleier. har sett flere ganger at idet pasienten får seg selv.
– Du er jo sykepleier, selv om du har hjelp, blir det litt bedre. Det gjør noe Og ikke minst skjer det noe når pasi­
atopisk eksem? med stresset å få hjelp. enten blir lyttet til.
– Jeg er ekstremt flink til å smøre Kollega Lene nikker: – Dette går – Det handler litt om det å bli sett.
meg, smiler hun. dypere enn at du bare vil pusse tennene Jeg skrev en oppgave om slike samtaler,
Sykepleieren er imponert over hvor­ rett før en tannlegetime. da jeg tok dermatologisk videreutdan­
dan mange med atopisk eksem mestrer Både Lene og Lena understreker at ning. Hos legen skjer det fort, 10–20
livet som kronisk syk. utgangspunktet for samtalene alltid er minutter, så det blir ikke tid til hvordan
– For eksempel møtte jeg en mann på pasienten og hvordan vedkommende du har det psyksisk. Folk som oppsøker
60 år i vennekretsen har det. alternativ medisin får ofte en første
som fortalte at da han «Jeg har sett flere – De forteller, og så konsultasjon på en og en halv time. De
var liten satte moren på ganger at idet pasienten spør jeg om jeg kan få blir sett. Det er ikke sikkert at behand­
ham bølgepapp rundt vise en modell som jeg lingen som tilbys hjelper, men jeg tror
armene, slik at han får hjelp, blir det litt synes er bra. Ved hjelp de som oppsøker alternativ medisinsk
ikke kunne klø seg om bedre. Det gjør noe med av den finner vi ut av behandling føler seg bedre siden de blir
natta. De hadde ikke hvor pasienten er her sett og hørt. Jeg kan oppleve at pasien­
noe annet å hjelpe seg stresset å få hjelp» og nå, og hvordan ved­ ten kan komme med livredde øyne og
med. Han er i full jobb kommende har det deprimert, og fortelle at vedkommende
og lever et aktivt liv, men jeg vet hvor med sykdommen sin. Og så ser vi på ikke greier badebehandlingen. Og det er
mye tid han og andre med atopisk eksem ønskesituasjonen, hvor du vil være. Og greit, og jeg foreslår en «pratetime»
bruker på behandling. her gjelder det å være realistisk. Hvis du istden for. Da skjer det noe. Vi sitter og
har en kronisk hudsykdom og sier at du prater om det de er opptatt av, og forhå­
Ikke bare søte samtaler ønsker å bli frisk, må jeg forklare hva en pentligvis får de lyst til å komme tilbake.
Lena Paulsen (53) gikk på dermatologisk kronisk hudsykdom innebærer. Det vik­ Du må se angsten og tørre å gå inn i det,
videreutdanning sammen med Lene. tige er å finne ut av hva du tenker du og forstå det som pasienten forstår. Hvis
Lena bruker SØT­modellen i samtalene kan gjøre for at du kan bli bedre. Det ikke, så hjelper ikke din kunnskap. De
hun har med pasientene som varer en handler om at pasienten ser det selv, og blir ikke movitert.

10 HUD & HELSE 1/2019