Litteratur
3/2022

Differensiering

Foto: Heidi Frostmo

«Det er mye som er gåtefullt i denne verden. Vi vet ennå lite om hva som skjer i hjernen når vi dør, og ingen kan med sikkerhet si hva som forårsaker at en fødsel starter. Det er mange prosesser i kroppen som fortsatt ikke er kartlagt, og medisinske sannheter kan ha forbløffende kort levetid. Når det gjelder hudsykdommer vet vi pr i dag mye om genetikk, men ikke alle med for eksempel psoriasis kan spore sykdommen tilbake i familien. Selv oppdaget jeg en flekk på benet da jeg var rundt 13 år. Ingen i min familie hadde psoriasis, men moren min, som var sykepleier, fikk tidlig en mistanke om hva det var. Ikke lenge etter fikk jeg en kraftig halsbetennelse med et uventet symptom i form av røde små prikker over hele overkroppen. De klødde voldsomt.

Det var mitt første psoriasisutbrudd. Senere fikk jeg å vite at det het Guttate psoriasis, fordi den var dråpeformet. Det var dråper over alt, en oversvømmelse, særlig når tårene mine rant. Ganske ubeleilig for en trettenåring. Guttene på skolen, særlig de i klassen over, hadde begynte å vise interesse for oss jenter, og jeg ville som de andre gjerne se pen ut – men nå dette utslettet. Det føltes ganske urettferdig. Hva skulle jeg gjøre? I gymtimen, i dusjen. Jeg kunne jo ikke vise meg frem slik. Tenk om noen sladret til guttene om at jeg var fylt med røde prikker? Grusomt å tenke på! Når jeg personlig synes det er ekkelt, hvordan vil de andres blikk på meg være?

De vonde følelsene ga umerkelig næring til et frø som begynte å spire i meg. Et inspirasjonsfrø som fikk meg til å love meg selv at jeg ville gjøre det jeg kunne for å finne et middel som hjalp mot psoriasis.»

Usynleg

Undersida av huda er kjøtfarga. Liknande rå biff. Nyansar i blått, raudt og gult. Nesten som mørk burgunder. Ein vakker farge. Hadde me endå hatt den fargen ytst så hadde psoriasisen skjult seg godt. Dei vonde, raude flekkane hadde ikkje blitt synleg på kjøtfargen. Berre smerta hadde stått att. Men den held eg usynleg uansett.

Tekstutdraget «Differensiering»og diktet «Usynleg»er hentet fra en bok som lanseres i høst med tekster som er skrevet av deltakere i Psoriasis- og eksemforbundets prosjekt Helsefremmende skriving i koronatid.

Boklansering

Hvordan har det vært å leve med en kronisk hudsykdom eller leddsykdom under pandemien? Hva har måneder med nedstenging og færre behandlingsmuligheter gjort med sykdommen og livskvaliteten? Ni ulike stemmer fra Psoriasis- og eksemforbundet har funnet sitt språk og sine ord for å beskrive det å være kroniker i koronatid. Resultatet er blitt en bok med åpne og ærlige dikt og prosa, som lanseres på Litteraturhuset i Oslo lørdag 29. oktober kl. 19.00. På boklanseringen forteller kurslederne og forfatterne Kjersti Wold og Siri Amalie Oftestad om prosessen med å finne sitt språk for å fortelle sin historie. Boken er en del av prosjektet Helsefremmende skriving i koronatid. Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam.