Emosjoner på spill

Tania forteller videre at hun hadde Covid tidligere i år, og at det var huden hennes som ble hardest rammet.

– Og igjen var det spesielt huden på hendene mine som ble irritert og begynte å sprekke. Jeg ble forklart at dette er en mulig ringvirkning av Covid, hvilket jeg ikke var klar over, sier hun.

Nå to måneder senere sliter hun fortsatt med sprukne hender.

Dermatolog Santiago Somerville Caso og medlem i styret i den meksikanske dermatologiforeningen, Sociedad Mexicana de Dermatología, sier at det de siste to årene har vært en økning i enkelte hudsykdommer.

– Det å ha vært innestengt i lange perioder i forbindelse med koronapandemien og stresset som fulgte med dette, tror jeg er en årsak til at vi ser mer av hudsykdommer. Og vi ser spesielt i de tilfeller hvor det emosjonelle spiller en viktig rolle. Blant disse er atopisk eksem og vitiligo, påpeker han.

Men hudsykdommen han har opplevd en størst økning av, er helvetesild.

– Før pandemien hadde jeg en til to tilfeller av helvetesild i uka, mens jeg etter at pandemien brøt løs, har en til to pasienter med helvetesild om dagen, presiserer hudlegen. – Det kan være en ringvirkning av Covid-sykdom eller fordi de har nedsatt immunforsvar på grunn av pandemistress.

Santiago og kollegene i dermatologiforeningen har dessuten sett at flere yngre personer enn hva de så før, får helvetesild.

– Dette var en sykdom som hovedsakelig rammet personer over 60–65 år, sier han. – Men i dag finnes det flere tilfeller som befinner seg i 20, 30 og 40-årene.

«Det å ha vært innestengt i lange perioder i forbindelse med koronapandemien og stresset som fulgte med dette, tror jeg er en årsak til at vi ser mer av hudsykdommer»

Akne nummer én

Den vanligste hudsykdommen i Mexico er ifølge dermatologiforeningen akne, og det kalkuleres med at 80–90 prosent av ungdommer har problemer med akne en eller annen gang.

– Og dette er den største pasientgruppen som vi hudleger har, understreker Santiago. – Graden av akne har selvfølgelig mye å si for om de går til en dermatolog eller ikke, men når aknen er utbredt, oppsøker svært mange legehjelp.

Og dette til tross for at de som regel må gå til privatpraktiserende hudleger.

– Fordi det innen det offentlige helsevesenet er for få dermatologer og ventelisten som regel er lang, medgir hudlegen. – Men de meksikanske familiene kutter på andre utgifter for å kunne betale behandling hos en dermatolog når ungdommene i familien har problem med akne.

En time hos en hudlege koster i Mexico rundt 800 pesos, hvilket tilsvarer 400 norske kroner. For de fleste meksikanske familier er dette riktignok en betydelig ugift, spesielt når kostnadene til medisiner også tas med i betraktningen.

Ifølge det nasjonale statistikkinstituttet, INEGI, så tjener flesteparten av meksikanerne i overkant av 7 000 pesos i måneden, det vil si omkring 3 500 kroner.

– Når akne påvirker ungdommene svært negativt psykologisk sett, kan det være at de trekker seg tilbake og ikke vil være sammen med venner eller gå på skolen. Det er defor en prioritet for familiene å oppsøke hudleger for å finne løsninger, sier Santiago.

Alle pasienter forskjellige

Blant de mange meksikanske ungdommer som har slitt med akne, befinner også Tania seg.

– Da jeg kom i tenårene var problemet at huden i ansiktet var fet og full av kviser, mens den var tørr på resten av kroppen. Og da jeg fikk medikamenter mot akne, så ble spesielt hendene mine svært tørre og det atopiske eksemet der ble verre, forteller hun.

For et par år siden fikk hun riktignok et kraftig utbrudd av akne, og dermatologen som hjalp henne med dette var Karen Sánchez Armendáriz.

Karen er en av hudlegene ved sykehuset, Médica Sur, i Mexico by. Dette er et privat sykehus, og det regnes som et av landets mest prestisjefylte.

– Selv om pasienter har samme diagnose, så er de alle forskjellige og behandlingen må tilpasses den enkelte, understreker Karen.

I Tania sitt tilfelle, foreskrev hun isotretinoína. Det er medikament som brukes hyppig i Mexico ved alvorlig akne.

– Jeg ble fort bedre med denne, og samtidig indikerte hun håndkremer som hudlegen bytter jevnlig. Hun bytter den ofte en gang i måneden, fordi hvis jeg bruker en krem i en lengre periode mister den effekten, sier Tania.

Mindre er mer

Når det gjelder akne og andre hudsykdommer, påpeker Karen at hun alltid begynner med de grunnleggende tipsene for å passe på huden.

– Det kan for eksempel være at du ikke skal bruke sminke ved akne, at du skal bruke en pH nøytral såpe og kremer uten mange ingredienser. Mindre er mer når det gjelder huden, derfor er det bedre med kremer med få ingredienser, spesielt for personer med atopisk eksem, sier hudlegen.

I tillegg legger hun stor vekt på at pasientene hennes må bruke solkrem.

– Flere av hudsykdommene blir verre eller har liten effekt av behandling hvis en ikke beskytter seg mot sollyset og lys generelt, fortsetter hudlegen. – Ved for eksempel melasma (En tilstand med økt pigmentering i ansiktet. Red. Anm.) er det alfa og omega å beskytte seg mot lys, og dette gjelder også lys og stråling fra skjermer som mange ikke er klar over. Det hjelper følgelig ikke at jeg gir dem medisiner som skal redusere pigmentering hvis de ikke passer på dette.

En annen sykdom hun trekker frem som kompliseres lett når pasienten ikke bruker solkrem, er vitiligo.

Karen mener at selv om det jobbes med å bevisstgjøre det meksikanske folket når det gjelder hudsykdommer og hvordan de kan forebygge og imøtekomme disse, så er det fortsatt et stykke igjen.

– Det finnes fremdeles myter og feilinformasjon som gjør at folk føler skam og ikke oppsøker profesjonell hjelp. For eksempel har jeg flere pasienter som i utgangspunktet var med barna sine til legetime, og som etter at de ble bedre kjent med meg, fortalte at de også hadde problemer med huden, sier hun.

Myteomspunnet

En av hudsykdommene som er omspunnet av myter i Mexico, er psoriasis.

– Noen tror at psoriasis er smittsomt eller at det skyldes dårlig hygiene. Derfor forsøker noen av de som har psoriasis å skjule det, og de blir lett ofre for sjarlataner som selger magiske medisiner som lover å fjerne symptomene, forteller hun.

Magiske medisiner, som Karen kaller det, sier hun er et problem.

– Folk mister lett tålmodigheten og gjør gjerne hva som helt for å bli kvitt hudproblemene sine. Derfor blir de et lett bytte når noen tilbyr dem en medisin som lover mirakuløse virkninger, fortsetter hudlegen.

Virkeligheten er at denne typen medisiner som regel forverrer pasientenes situasjon.

– Dette har jeg sett flere ganger, medgir hudlegen. – En av årsakene er at medisinene kan inneholde kortison som i noen tilfeller kan gi en umiddelbar bedring for noen, men siden det ikke er noen kontroll på dose, så blir de dårligere på lang sikt.

Hun er derfor opptatt av å øke folks bevissthet rundt psoriasis så vel som de andre hudsykdommene.

– For selv om psoriasis er en kronisk sykdom, så kan den kontrolleres, og ingen trenger å vite at du har det hvis du ikke vil at de skal det, presiserer Karen.

«Og da jeg fikk medikamenter mot akne, så ble spesielt hendene mine svært tørre og det atopiske eksemet her verre»

Sen diagnose

Manglende bevissthet rundt psoriasis og andre hudsykdommer, bidrar også til at det tar tid før de får rett diagnose.

– Jeg har pasienter som har hatt symptomene i ti år uten at de har fått en diagnose eller behandling, mens andre kommer umiddelbart når de oppdager utslett, sier Ana Díaz Noriega.

Hun er dermatolog og holder til i Oaxaca by sør i Mexico.

– Flere av pasientene mine kommer fra landsbyer og må reise mange timer i bil for å komme hit. For disse pasientene er det vanlig at det tar lang til før de diagnostiserer, fordi det i nærheten av der de bor ikke finnes hudleger. Dessuten venter de ofte til sykdommen har kommet langt før de gjør noe, sier hun.

Ifølge det offentlige helsesekretariatet i Mexico er det 2,5 millioner personer med psoriasis i landet. Av disse har 70 prosent en mild variant mens de resterende har en moderat eller alvorlig grad.

– Nettopp dette at de fleste har en mild variant av psoriasis, gjør også at diagnosen kommer sent, påpeker Ana.

Hun understreker videre at psoriasis er en sykdom med mange mulig årsaker, og at hun har mange pasienter med psoriasis som også har diabetes, høyt blodtrykk eller høyt kolesterol.

Statistikk fra de offentlige helsemyndighetene i Mexico indikerer at en tredjedel av personene som har psoriasis også har diabetes.

– Dette viser hvor viktig det er at psoriasis ikke kan behandles separat, sier hudlegen. – For at psoriasisen skal kontrolleres, må diabetes eller eventuelt andre sykdommer også være under kontroll.

Når det gjelder behandlinger for psoriasis som dominerer i Mexico, forteller Ana at det ofte er nok med kremer og salver.

– Jeg benytter i mange tilfeller med gode resultat en blanding av steroid-salver og kalcipotriol, og vi har hatt gode resultater med dette. Men har de utslett over en større del av kroppen, gir jeg dem immunmodulerende tabletter, sier hun.

Biologisk behandling er også tilgjengelig.

– Men problemet er at dette er svært dyrt, og som privatpraktiserende lege må pasientene mine betale for dette selv, hvilket i praksis betyr at det er uaktuelt på grunn av de høye kostnadene, presiserer hun.

Noen private sykeforsikringer dekker denne behandlingsformen, samt at enkelte offentlige sykehus tilbyr den.

Flere årsaker til sen diagnose

Før personer med psoriasis eller andre hudsykdommer får en behandling som hjelper dem, har de gjerne eksperimentert med ulike medikamenter.

– Mange av dem går først til en allmennpraktiserende lege, og disse synes å tro at alt er soppinfeksjoner og gir pasientene ofte kremer mot sopp og bakterielle infeksjoner, forteller Santiago i dermatologiforeningen, og han legger til: – Fungerer det ikke, sendes de videre til en spesialist. Utfordringen er at disse kremene kan hjelpe på noe, men avhengig av hver enkelt sin diagnose, kan de ha ingredienser som forverrer sykdommen. En sen diagnose har selvfølgelig flere årsaker.

Når det gjelder hudfargene i Mexico og hvordan disse påvirker eventuelle diagnoser, sier han dette ikke er spesielt utfordrende.

– Vi har et blandet genetisk opphav, men flesteparten av oss meksikanere har en hudtype som en lettere ser utslett og hudforandringer enn ved en hudtype eksem som er helt mørk, sier han.

Santiago er også medlem av den nordamerikanske foreningen, American Academy of Dermatology, og på kongresser her sier han hudforandringer hos mørkhudede personer er et eget tema.

– I stedet for å lete etter rød hud som tegn på at den er irritert, blir huden deres enda mørkere, men dette er vanskeligere å oppdage og derfor er det mange hudsykdommer blant mørkhudede som ikke oppdages. Vi leger trenger derfor mer kunnskap om hvordan vi skal diagnostisere hudsykdommer i mørk hud, sier han.