Da fjellsola ikke fristet

Greta Altermark

Mangeårig tillitsvalgt i forbundet

Først litt historikk fra landet i nord. Før 1970 var det kun en praktiserende hudlege i Nord-Norge, nemlig doktor Simen Weideborg, opprinnelig fra Løten. Han hadde møtt sin livsledsager i Narvik og han åpnet privat hudspesialist praksis tidlig i 1950-årene.

Jeg fikk diagnosen psoriasis som 12-åring av ham, var heldig som bodde nært. For de som bodde lengst borte, kunne det bli cirka 100 mil å reise til Narvik for å komme til hudlege, det var det ikke mange som kunne nyte godt av.

Professor Lomholt var dansk. Han kom fra president Idi Amins Uganda, der han praktiserte som lege. Det var krigstilstand der på den tiden, og han måtte flykte ut av landet. Han søkte og fikk professoratet ved hudavdelingen ved det nyopprettede Universitetssykehuset i Tromsø.

Jeg var blitt valgt som leder for den nystiftede Narvik og Omegn Psoriasisforening i februar 1974. Begrepet «omegn»var stort den gang, og det inkluderte Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten.Psoriasisforeningen var klar til å invitere til åpent møte i Narvik fredag 26. april. Gjestene var professor Lomholt og doktor Weideborg. Styret i lokallaget var svært spente på oppmøte, naturlig nok. I april sitter ikke en narvikværing hjemmet, men nyter vårsola på ski på fjellet.

Den dagen ble et unntak. Salen på Grand Hotel var fullsatt og ikke minst var pressen til stede. Det var to herrer som møtte hverandre med stor respekt, og doktor Weideborg var i sitt ess. Han beskrev blant annet medisiner han ikke hadde tort å ta i bruk.

Det var svært fornøyde møtedeltakere som dro hjem til helgefreden. De hadde fått overvære møte med den nye professoren i Tromsø sammen med sin kjære lege med «tjæresalven».En ny verden med forventning hadde åpnet seg, og døra inn til helsevesenet var på gløtt.

Og jeg som nyvalgt leder var så heldig å få bli med på et historisk bilde som kom i avisa noen dager senere.

Tidligere leder av forbundet, Knut Fongen, sammenlignet avstandene i Nord-Norge slik: «Dersom en Oslo-borger skulle reise like langt for å komme til hudspesialist var avstanden å sammenligne med: Oslo - Berlin.»