Mangler vi mangfoldskunnskap?

La meg starte med en innrømmelse. Hud & Helse har vært for dårlig når det kommer til presentasjon og mangfold. Og det kan sikkert diskuteres om det gjelder også dette nummeret. Det er ikke alltid så lett å vise bredden i bilder, saker og illustrasjoner i bladet, men det er ingen unnskyldning. Skjerpings!

Medisinstudent Sine Grude ved Universitetet i Oslo tok opp problemstillingen i sitt innlegg i Dagens Medisin 19. juni, der hun påpekte at hudundervisningen må ta hensyn til den mangfoldige befolkningen som finnes i Norge i dag. I denne utgaven av Hud & Helse understreker hun også hvor viktig og alvorlig det kan være hvis ikke legen vet nok om symptomer og hudsykdommer i ulike hudfarger. Pasienten kan risikere at henvisningen fra fastlegen til hudlegen blir mangelfull, som igjen kan gå utover ventetiden. Dermed kan diagnostiseringen og behandlingen bli satt i gang senere enn den burde.

Dette handler med andre ord om mer enn å være tidsriktig. Dypest sett handler det om likhet, demokrati og rettferdighet. Og da er det lett å kjenne på frykten for at manglende mangfoldskunnskap og hudsykdommer er et eksempel på et urettferdig helsevesen.

I en undersøkelse utført av forskningsstiftelsen Fafo på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi), forteller mange innvandrere at de føler seg diskriminert. Drøyt 2 500 mennesker har svart på spørsmål om hvordan de opplever tilhørighet til storsamfunnet og deltakelse. De som har svart på spørsmål er født i Polen, Pakistan, Somalia eller Eritrea / Etiopia og bor nå i Norge. Nesten halvparten av de som er med i spørreundersøkelsen, sier at de har opplevd diskriminering i løpet av det siste året. Somaliske innvandrere rapporterer om mest diskriminering, mens polske innvandrere om minst. Funnene fra denne Fafo-undersøkelsen ble lansert 24. august.

Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) går innvandrere noe sjeldnere til fastlegen enn den øvrige befolkningen, og befolkningen utenom personer med innvandrerbakgrunn har i snitt 3,0 konsultasjoner hos fastlegen i året. For innvandrere er det gjennomsnittlige antallet noe lavere, 2,9 konsultasjoner.

«Å sammenligne innvandreres og den øvrige befolkningens bruk av fastlegetjenester kan både si noe om ulike behov for helsehjelp og noe om hvor tilgjengelig helsehjelpen er for den enkelte. Språkutfordringer og ulike kulturelle terskler for å oppsøke fastlege er eksempler på faktorer som kan påvirke bruken av helsetjenester», skriver Bufdir på sine nettsider. Kan også spørsmål om tilgjengelig helsehjelp ha noe å gjøre med mangel på mangfoldskunnskap? Kan denne mangelen føre til at helsehjelpen blir mindre tilgjengelig? Dette er spørsmål som er viktige å stille.

En bevisstgjøring må til, som hudlege Jan-Øivind Holm ved Oslo universitetssykehus sier i dette nummeret av Hud & Helse. Og det gjelder ikke bare innen dermatologi, der det helt klart er helt nødvendig. Det må gjelde i alle medisinske fagområder.