Sykepleieren har ordet
4/2022

På tide med sparetiltak

Hygiene er svært viktig, men å dusje hver dag mener jeg er helt uviktig. Det er ikke bra for miljøet, ei heller for huden vår.

Tekst:
Astrid Blikstad

Hudsykepleier på sengepost for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus

Om spalten:

I spalten «Sykepleieren har ordet» skriver hudsykepleier Astrid Blikstad om hudsykdommer og andre relevante temaer. Blikstad arbeider på sengepost for hudsykdommer på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus. Hun har tidligere vært ansatt som seniorrådgiver i Psoriasis- og eksemforbundet.







Bruk av såpe kan blant annet spores tilbake til oldtidens Egypt. Selv om såpe som produkt har eksistert i mange tusen år, er det kun i vår moderne tid siden femtitallet, at bruken har akselerert med folkehelsesøkelys på renslighet, kombinert med økt kommersialisme av hygieneartikler. Vi har beveget oss fra en hygienisk norm hvor karbad en gang per uke var det allmenne, til daglig dusjing med innsåping av hud og hår. Er våre vaner bærekraftige? Er det mulig å ha god personlig hygiene, men allikevel redusere bruk av dusj?

Personlig hygiene er riktignok viktig. Ikke bare for å holde mikrober i sjakk, men fordi vi ikke ønsker å lukte vondt når vi ferdes med våre medmennesker ute i det daglige. Er det virkelig nødvendig med daglig dusj? Og hva gjør den hyppige dusjingen med huden vår?

Sett i lys av de store utfordringene som verdenssamfunnet står overfor, med klimakrise og dyster progresjon i forvaltningen av bærekraftig utvikling internasjonalt, mener jeg det er på høy tid at vi begynner å reflektere over hvilke av våre vaner som kan endres. Kan reduksjon av dusjing i løpet av uken og moderasjon av personlige hygieneprodukter bedre vår hudhelse?

Vi har en hud som er mer spesialisert og kompleks enn teknologien i en Tesla. Selv om Tesla-ene riktignok kan kjøre egne feilkilder og tidvis fjernstyre, så leder huden din langt på vei med sine regenerative og unike egenskaper. Faktumet er at huden beskytter oss mot det vi trenger å bli beskyttet mot. Huden vår er et finstemt instrument som vi drar nytte av i en periode med økte levekostnader.

Når vi nå opplever kostbare strømpriser, samt prisøkning på varer og tjenester, blir vi alle nødt til å se over privatøkonomien og finne ut om vi kan gjøre noen effektive sparingstiltak. Kan dusjevanene våre endres? Og kan det ha en positiv nytteverdi for huden vår?

Det er velkjent at daglig dusj som varer lenge i høy temperatur ikke er bra for huden vår. De fleste vasker i tillegg hele kroppen med diverse såper, skrubber og hårvaskprodukter. Hyppig dusj med mye såpe gjør at hud og slimhinner er i større risiko for å få sin naturlige flora ødelagt. Hudbarrieren mister fukt og fettstoffer. Går vi ut av dusjen og ikke tilfører vann og fuktighet tilbake til hornhuden, blir huden ytterligere tørr. Og det tar tid før kroppen får de naturlige fettstoffene på plass. Det hjelper ikke at vi alle beveger oss rundt i kald og tørr vinterluft i lysbeskjedne dager i vintermørke.

Overdreven vasking av hud kombinert med kald vinterluft gjør huden ytterligere tørr og irritert. Særlig for dem med atopisk eksem og sensitiv hud, men for ganske mange andre også, med eller uten hudsykdom.

«Vi har en hud som er mer spesialisert og kompleks enn teknologien i en Tesla»

Som sykepleier anbefaler jeg å begrense dusjing til to til tre dager i uken. Når du dusjer bør du gjøre det til en sport og ikke dusje lenger enn tre til fem minutter i vann som er litt varmere enn lunkent. Bruker du for varmt vann er dette drepen for en fuktig hud med gode barriere-egenskaper. Som underholdning kan du sette på nedtelling på klokka for å se hvor fort du klarer å gjennomføre ritualet. Kanskje kan du innføre «dusj-challenge» med de andre i familien? La det gå sport i hvem som klarer det raskest! Hvem klarer å redusere vannforbruket best? Et enkelt og gøyalt tiltak for å spare på huden og kanskje en nettere pengesum på strømregningen.

Dersom du er i aktiv hudbehandling, bør du virkelig starte å behandle huden din med en gang du har klappetørket huden tørr. Om huden er litt fuktig så er det en god ting, da drar du nytte av at legemiddelet i krem eller salveform penetrerer den lett permeable huden og absorberes raskere. Dersom du ønsker å booste effekten av din lokale hudbehandling, smører du et riktig godt lag med fuktighetskrem rett etterpå.

Huden er konstruert til å holde det vi har inni oss, ja rett og slett på innsiden. Like viktig er det at huden også er bygget på en slik måte at den holder det vi har rundt oss – alt det vi omgir oss med, på utsiden. Når vi utsetter huden vår for vann og høye temperaturer, så påvirker dette huden vår.

Du merker det kanskje ikke før du er kommet ut av vannet på stranden, ut av dusjen eller ut av badekaret. Huden blir raskt tørr. Det er fordi huden taper vann og fettstoffer. Keratin, vann og fettstoffer er bestanddelene i hornhuden, ofte kalt «hudbarrieren» på folkemunne. Hornhuden består av keratin i (keratinocyttene), lipider, fettstoffer og aminosyrer.

Så nå har vi funnet ut hvordan vann og temperatur virker inn på huden vår. Men en dusj består ikke utelukkende av vann og temperatur, selv om det kan være skjønt å bare la det varme vannet flomme over oss. Vi har en rekke produkter som vi flittig vasker hud og hår med. Så hvordan påvirker disse produktene egentlig huden vår?

Såpeprodusentene nøt godt av husmorsperioden på femtitallet. Da var det personlig hygiene virkelig satte inn støtet, eller burde jeg heller si såpen, for å fronte folkehelse og familieverdi. Kvinnene var hjemme og de vasket og vasket. Hva vasket de familien og hjemmet med? Såpe. Såpen var vaskemidlet til huden så vel som hjemmet. Visste du forresten at navnet såpeopera ble gitt til de karakteristiske dagseriene på TV fordi de var sponset av såpeprodusenter. Husmødrene (som naturlignok var gullgruven til produsentene av såpe) satt benket foran TV-en i pausen fra støvtørking og gulvvasking. En genial reklamestrategi, ikke sant?

Såpe som tradisjonelt er et produkt laget av fettstoffer og lut, ble brukt som vaskemiddel til klær, hjem, hud og hår. Det gikk ikke så veldig lang tid før såpens bivirkninger skulle vise seg på husmødrenes hud. Hyppig kontakt med såpen førte til tørr, sprukket hud og noen fikk utslett. Såpens ødeleggende effekt på huden var et faktum. Og neimen tok det ikke lang tid før såpeindustrien visste gode råd. Kompenserende produkter var et faktum! Herlige kremer som kompenserte for tap av hudens fuktighetsstoffer. Balsamen ble innført etter sjampoen for å forhindre tørr hodebunn og knekte hårtupper. Hvordan har utviklingen gått frem til i dag? I dag har produsentene moderert sine produkter for å være mindre irritert på hud og slimhinner. Såpen er heller ikke et universelt vaskemiddel. Men tenk på antallet produkter vi, i hvert fall min generasjon, er oppvokst med å bruke? Trenger vi å ha så mange hygieneartikler i arsenalet? Min mening er nei.

«Trenger vi å ha så mange hygieneartikler i arsenalet? Min mening er nei»

Som sykepleier forfekter jeg måtehold. Hygiene er svært viktig, men å dusje hver dag mener jeg er helt uviktig. Det er ikke bra for miljøet, ei heller for huden vår. Jeg mener at vi kan være hygieniske uten å drive unødvendig overforbruk av energi, varer og tjenester. Mange skjønnhets- og hygieneprodukter er ei heller miljøvennlige og etter min mening er tiden inne til å moderere oss og virkelig ta innover oss at våre forbruksvaner ikke er bærekraftige i møte med en ny fremtid.

Vi kan spare penger på å bruke mindre varmtvann til dusjing. Vi kan spare penger på å investere i få, men gode hudprodukter, som også er miljøvennlige. Det enkle er ofte det beste. Resultatet kan kanskje bli at huden vår blir sterkere og mer smidig. Pengene spart, kan puttes inn i familiens ferie- eller opplevelsespott.

Nye tider, fordrer nye levevaner. Hvorfor ikke bruke denne vinteren til å teste ut om korte turer i dusjen tre ganger i uken kan redusere energiutgiftene samtidig som hudhelse øker? Tar du utfordringen?

Vinterdusj-Challenge

  • Dusj 2-3 ganger i uken

  • Ikke bruk for varmt vann

  • Ikke dusj lenger enn 3-5 minutter

  • Bruk en nøytral badeolje eller dusjolje i vannet

  • Bruker du dusjsåpe bør denne være med en lav pH

  • Klappetørk huden

  • Trenger huden tilføring av fuktighet eller behandling med lokale hudlegemidler, så smører du dette med en gang etter dusj