Matallergi og kronisk urtikaria
Ifølge sykepleier Ingvild Gaare-Olstad er matallergi svært sjelden er årsak til kronisk urtikaria.
Helsefaglig rådgiver i Psoriasis- og eksemforbundet
Ifølge allergisykepleier Ingvild Gaare-Olstad er det ikke uvanlig med selvdiagnostikk innen matallergi, og mange setter seg på forskjellige dietter uten god utredning.
Ingvild Gaare-Olstad jobber som allergisykepleier ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO). Det finnes ett RAAO i hver helseregion, og Gaare-Olstad jobber ved senteret på Ullevål.
Hun foreleste om matallergi, diett og kronisk urtikaria på Psoriasis- og eksemforbundets seminar om diagnosen i begynnelsen av oktober. Hun fortalte at matallergi defineres som en overfølsomhetsreaksjon i immunsystemet som forekommer etter eksponering for en matvare. Urtikaria er et vanlig symptom ved allergiske reaksjoner, og derfor tror mange at også kronisk urtikaria kommer som en reaksjon på mat. Matallergi er en vanlig og godt kjent diagnose, noe som fører til at mange lett kan mistenke maten.
God medisinsk behandling
Allergisykepleieren fortalte også at matallergi svært sjelden er årsak til kronisk urtikaria. Hun fortalte også at god medisinsk behandling er tilstrekkelig for de fleste med denne diagnosen. Dersom matallergi mistenkes må dette utredes av helsepersonell med kunnskap om allergologi. Ved utredning er det viktig å kartlegge mistenkte utløsende årsaker, eksempelvis om utbrudd kommer i forbindelse med mat.
Det er ikke uvanlig med selvdiagnostikk innen matallergi, og mange setter seg på forskjellige dietter uten god utredning. Hun forteller at ingen burde stå på strenge dietter uten god utredning. Hun fremhever at mat er en stor og viktig del av livet vårt, både et gode og en nødvendighet.
Utprøving av dietter
Under foredraget snakket hun også om diett som er lav på histamin, men påpekte at det ikke er noe godt bevis for at diett fungerer og at det ikke er anbefalt i behandling av kronisk urtikaria. Diettforsøk er mye jobb, og eventuelle reaksjoner på histamin er doseavhengig, derfor er det ikke nødvendig med en streng diett. Mange prøver ut dietter, og forventningen til å bli bedre er ofte nok til å oppleve bedring en periode (placeboeffekt), men ved en mer systematisk og forskningsbasert tilnærming blir pasientene ikke verre igjen når utelatte matvarer gjeninnføres.
Et av de rådene hun ga var at ulempen ved diett ikke må være verre enn ubehaget ved urtikaria og at målet med behandlingen er god livskvalitet!