Diagnose
4/2022

Hva trigger urtikaria?

Noen ganger klarer man ikke å identifisere akkurat hva som er triggeren for diagnosen urtikaria, påpeker hudlege Jose Hernán Alfonso.

Tekst:
Katrine Eikeland

Helsefaglig rådgiver i Psoriasis- og eksemforbundet

Foto:
iStock

Ifølge hudlege Jose Hernán Alfonso fins det ulike triggere som man kan reagere på ved kronisk urtikaria.

På Psoriasis- og eksemforbundets urtikariaseminar 1.–2. oktober foreleste lege i spesialisering, ph.d. Jose Hernán Alfonso ved Seksjon for hudsykdommer på Rikshospitalet om kronisk urtikaria. Diagnosen er også kjent som kronisk elveblest.

Han fortalte at kronisk urtikaria defineres ved at man har hatt elveblestutbrudd minst to ganger i uken, i seks uker eller mer. Ved et utbrudd blir mastcellene i huden aktivert med frigjøring av kjemiske stoffer (som for eksempel histamin), hvilket fører til intens kløe og at væske fra blodkarene lekker ut i vevet og forårsaker hevelse. Det kan også forekomme angioødem ved kronisk urtikaria.

Ulike triggere

Han fortalte at det fins ulike triggere som man kan reagere på ved kronisk urtikaria, og man kan ha én eller flere triggere samtidig. Disse kan være:

  • Kulde

  • Anstrengelse

  • Trykk

  • Sol

  • Varme

  • Demografisk (Demografisme er ifølge Store medisinske leksikon en tilstand der rissing på huden medfører en øyeblikkelig rød hevelse som svarer til risset. På denne måten kan man skrive på huden.)

  • Vibrasjon

  • Akvagen - vann

Noen ganger klarer man ikke å identifisere en klar trigger for urtikariautbruddet. Dersom man finner ut hva som trigger urtikariaen sin, vil man kunne oppnå bedre kontroll over sykdommen ved å forsøke å unngå og/eller redusere eksponering.

Klinisk undersøkelse

Infeksjoner og bakenforliggende autoimmun sykdom og/eller andre sykdommer kan noen ganger være utløsende faktorer for kronisk urtikaria. Ved diagnostisering er klinisk undersøkelse viktig, samt å identifisere triggere. Det er sjelden man trenger å ta blodprøver for å stille diagnosen.

Hudlegen fortalte at det vil være hensiktsmessig å føre dagbok over hvordan utbruddet arter seg, og det kan for eksempel være nyttig å ta bilder. Det kan være lurt å notere hva som trigger utbruddet, hvor ofte man har utbrudd, hvor mye kløe man opplever, om det forekommer angioødem og hvordan livskvaliteten påvirkes. Det finnes eksempelvis en app som kan brukes til å notere disse opplysningene og som kan brukes som en dagbok.

«Forskning viser at kronisk urtikaria ofte er under­behandlet. Ved optimalisert behandling ser man at livskvaliteten øker»

Påvirker livskvaliteten

Ved kronisk urtikaria forteller Alfonso at livskvaliteten ofte blir betydelig påvirket. Blant annet vil sykdommen kunne påvirke søvn, fysisk aktivitet, skole, arbeid og sosialt. Angst og depresjon som følge av redusert livskvalitet har også blitt beskrevet som en følge av kronisk urtikaria.

Sentralt i behandlingen av kronisk urtikaria er å identifisere triggere og forsøke å finne riktig terskel for disse. Ved å finne riktig terskel for triggerne kan man tilpasse seg bedre og om mulig, unngå disse helt. Negativt stress kan påvirke terskelen for utbrudd, trigge og forverre urtikariaen.

Medisinsk behandling ved kronisk urtikaria er:

  • Antihistaminer i riktig dose

  • Immunmodulerende behandling

Ofte underbehandlet

Nye retningslinjer sier at ved utilstrekkelig resultat av behandling, vil man nå kunne få høyere dose med den immunmodulerende behandlingen omalizumab. Ved god kontroll ved behandling vil man forsøke å trappe ned på medisinene.

Han forteller at for de fleste som får kronisk urtikaria spontant, opplever at den «brenner seg ut» og går tilbake i løpet av ett til fem år. Det er vanskelig å vite når dette skjer og det er individuelt. Forskning viser at kronisk urtikaria ofte er underbehandlet. Ved optimalisert behandling ser man at livskvaliteten øker. Her er forbedringspotensialet stort ved at man får riktig behandling til riktig tid, sa hudlege Jose Hernán Alfonso.

Urtikaria/elveblest

Urtikaria er en hudsykdom som ofte kalles elveblest.

Symptomene ved urtikaria består av røde og kløende vabler. I noen tilfeller med områder av blekhet. Vablene kan være små eller flyte sammen til større, hevede områder. Utslettet er gjerne flyktig, det vil si at enkelte av vablene kan oppstå i løpet av minutter og forsvinne nesten alltid innen et døgn. Ved kronisk urtikaria vil utslettet komme og gå med en viss døgnvariasjon. Overhuden er upåvirket, derfor er huden glatt, aldri flassende eller væskende. Og den blir helt normal igjen så fort utslettet er borte. Kløen kan være lett til meget plagsom.

Kilde: Psoriasis- og eksemforbundets nettside hudportalen.no