Redaktøren har ordet
4/2022

Kjør dermatologidebatt!

Eldrid Oftestad

Redaktør

Da debatten raste om kosmetisk medisin i forbindelse med at klinikken Nomi skulle åpnes i høst, fikk kvinnehelse økt oppmerksomhet. Det førte blant annet til at Norske Kvinners Sanitetsforening fikk samlet inn over 600 000 kroner i deres «Kronerulling for ekte kvinnehelse». Men det gjenstår fortsatt å se om debatten og engasjementet vil føre til økt finansiering til forskning på kvinnehelse.

Hvor var dermatologien i debatten om «estetisk medisin», «rynkebehandling» og om å «eldes som en Jaguar E-type og ikke noe fra rent a wreck», som sto i den etter hvert så berømte pressemeldingen fra kjendisene Vanessa Rudjord, Pia Tjelta og Synnøve Skarbø? Kjendistrioen trakk seg etter hvert fra samarbeidet, men debatten har fortsatt.

Lege og forsker Henrik Vogt ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo etterlyste Legeforeningens stemme i debatten. «Kosmetisk medisin er et folkehelseproblem som legeprofesjonen ikke har tatt skikkelig faglig og etisk stilling til», skriver han i en kronikk i Aftenposten 22. september. Og noen måneder etter henvendte han seg til sykepleierne, som han savnet i den samme debatten.

Vogt har fått støtte fra blant annet barnelege Ketil Størdal og spesialist Stefán Hjörleifsson i allmennmedisin, som begge er engasjert i Legeforeningens Kloke valg-kampanje. Denne kampanjen har som mål å redusere undersøkelser og behandling som pasienter ikke har nytte av og som i verste fall kan skade. I et innlegg i Dagens Medisin 21. oktober skriver de to legene blant annet: «Fortsatt er det mange uløste medisinske oppgaver i Norge, men fillers og fettsuging er ikke blant dem. Den medisinske profesjonen bør ikke skape etterspørsel etter unødvendige og potensielt skadelige tjenester».

Sykepleierne svarte på kritikken fra Vogt. I et innlegg i Sykepleien 15. november skrev Kristine Kirkeby Fuskeland (leder i faggruppen for sykepleiere i dermatologi og venerologi) og Lill Sverresdatter Larsen (forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund) at Norsk Sykepleierforbund har tatt stilling til etiske utfordringer med kosmetisk behandling. De viser blant annet til etiske retningslinjer for leger og sykepleiere som jobber med estetisk medisin som Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin.

Tenk hvis debatten om kosmetisk medisin kunne gi enda mer oppmerksomhet til dermatologi? Tenk om NRKs programleder Live Nelvik snakket på nrk.no om hvor opprørt hun var over bruken av ordet «hudutslett» istedenfor «kvinnehelse» i forbindelse med lanseringen av skjønnhetsklinikken Noma. Og så kunne Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol rast mot en industri som legger sten til byrden for folk med hudsykdommer som har nok å tenke på enn å forholde seg til uoppnåelige skjønnhetsidealer.

Skjønnhetsidealet om glatt, myk og plettfri hud blir nesten paradoksalt når du forholder deg til det å ha en hudsykdom, hudutslett eller affisert hud. Da handler hverdagen stort sett om andre ting enn å skaffe seg botox og fillers. For enkelte med atopisk eksem er til og med litt sminke en uting. Og for mange med hudsykdommer handler det dessuten om å takle utfordringer som skam, destruktive blikk fra andre og psykisk uhelse.

For dermatologisk helsepersonell og personer med hudsykdommer er det all grunn til å rase, reagere og kritisere kosmetisk medisin eller skjønnhets­medisin som først og fremst handler om å se yngre ut og endre på utseendet. Og tenk hvis all oppmerksomheten fra pasienter, fagfolk, kjendiser og etikkforskere kunne ført til at kunnskapen og forskningen på hudsykdommer og psoriasisartritt ble løftet. Det hadde vært no’.