Å gjenkjenne hudsykdommer

Forsker Tony Joakim Ananiassen Sandset på Senter for Sustainable Healthcare Education (SHE – Senter for bærekraft i helseutdanningene) ved Universitetet i Oslo er en av veilederne i studien. Han bekrefter det medisinstudenten forteller om de foreløpige resultatene.

– Det ser ut som det er under­representasjon av mørk hud i lærings­materialene i hudundervisningen. I studien sammenliknes bilder av de mest vanlige hudsykdommene. Man tenker at det ikke er så viktig å se på de mer eksotiske hudsykdommene, fordi man uansett vil lære om dem etter hvert. Men det er først og fremst viktig å lære og gjenkjenne de mer vanlige hudsykdommene, og derfor bør medisinstudentene se bilder av hudsykdommer i ulik hud. Dette er spesielt viktig i allmennpraksis slik at pasienter kan få rett diagnose og rett behandling.

– Har dere funnet noen forskjeller på universitetene i denne studien?

– Det er vanskelig å vurdere selve undervisningen uten selv å delta på den, men bøkene som er anbefalt er stort sett de samme på de fire universitetene. Men jeg kan si at boken som vi brukte på mitt kull på Universitet i Oslo, er blant de dårligste når det kommer til mangfold, sier Lie.

– Det kan for eksempel hende at den enkelte foreleseren er god på å få frem hudsykdommer i mørk hud i undervisningen, og det kan for eksempel hende at enkelte viser egne bilder av mørk hud, legger Sandset til.

– Velkjent problemstilling

Forskeren forteller at denne problem­stillingen er velkjent i andre land.

– Det er gjort flere studier i USA og England som viser at det er lite formidling av kunnskap om mørk hud for å gjenkjenne hudsykdommer i mørk hud i medisinstudiene. Denne debatten er faktisk gått så langt i England at en medisinstudent, Malone Mukwende, som selv har afrikansk bakgrunn, har laget et læringsverk med hudsykdommer i mørk hud fordi det var en mangelvare. Boken heter Mind the Gap og kan nå også lastes ned gratis som e-bok som en lærings­ressurs. I USA er dermatologien en av de minst mangfoldige spesialiseringene innenfor medisinen. Det er flere i USA som har pekt på dette, og vi ser nå at det tas grep for nettopp å rette opp denne skjevheten, samt sørge for at man i større grad rekrutterer dermatologer med annen bakgrunn enn hvit i USA, sier Sandset.

Forskeren forteller videre at i Sverige er det også gjort en gjennomgang av læringsverket i hudundervisningen for å sjekke om det er tilfredsstillende formidling av kunnskap om mørk hud.

– Det var noen dermatologer i Sverige som gjorde litt det samme som vi gjør i Norge nå, og i Sverige kom de frem til samme konklusjon som i USA og England. Dette kan henge sammen med at læringsmateriellet på dermatologi ofte er internasjonalt produsert, og derfor er det mye av den samme mangelen som går igjen i flere land. Nå er ikke jeg dermatolog, men jeg vet at dermatologien er et visuelt fag der man i mange tilfeller lærer å diagnostisere ved å se. Og i og med at noen hudsykdommer kan se forskjellig ut i pigmentert hud enn i mindre pigmentert hud, så er det viktig at studentene blir eksponert for bilder med forskjellig hud, forteller Sandset.

Visuelle mønstre og sykdomsbilder

– Hva er målet med denne kart­leggingen?

– Hvis det viser seg at det også her i Norge er lite bilder av hudsykdommer i mørk hud, så er det selvfølgelig noe man bør sørge for å korrigere. Det er noe med at noen hudsykdommer kan manifestere seg rett og slett annerledes i mørk hud enn i lys hud. Det handler om visualitet og om å gjenkjenne visuelle mønstre og sykdomsbilder. Det handler om synspersepsjon, så da bør man bli eksponert for hvordan hudsykdommer kan se ut i ulik hud, sier forskeren.

Medisinstudenten forteller at planen er å skrive en artikkel om studien og om hvorfor denne problemstillingen er relevant i Norge i dag.

– Tradisjonelt har Norge vært et homogent samfunn, men som man nå ser blir mer og mer mangfoldig. I for eksempel enkelte bydeler i Oslo vil du som fastlege kanskje ha majoriteten av pasienter med mørk hud.

– Hva er faren hvis ikke hud­undervisningen er god nok på mangfold?

– Det kan føre til underdiagnostisering, feildiagnostisering og manglende tillit til helsetjenesten. Hvis det kan føre til at personer av annen etnisk bakgrunn enn majoriteten ikke får kompetent helsehjelp i Norge i dag, så er det skummelt. Jeg har selv lyst til å bli fastlege en gang i tiden, og selv om jeg har en annen etnisitet enn enkelte pasienter, vil jeg at de skal føle seg trygge på at de får kompetent hjelp, understreker medisinstudent Bjørnar Lie.

Sammen med pasientene

– Hvor er de best å få frem mangfold og representasjon i hudundervisningen?

– Jeg har veldig sansen for denne medisinstudenten i England som på eget initiativ allierte seg med andre NGO-ere og laget et oppslagsverk som i dag er blitt en bok som man kan kjøpe. Initiativet kom fra en medisinstudent som har mørk hud. Jeg tenker at man får det beste resultatet hvis man allierer seg med pasientgruppene selv, samt helsevesenet og akademia. Jeg har veldig troen på at man kan få økt oppmerksomhet på dette ved å nettopp sette dette på dagsorden. Dette handler i stor grad om kompetanseløft og å få frem eventuelle blindsoner man har i dermatologitreningen, sier forsker Tony Joakim Ananiassen Sandset.