Med leopard som mellomnavn

Fra jeg var liten har jeg alltid hatt leopard som et dyr jeg har vært fascinert av, og et dyr jeg har sett på som vakkert og unikt. Psoriasis har alltid vært en del av meg og min kropp. Den har gitt meg utfordringer, tårer, usikkerhet – men også glede, styrke, selvtillit og trygghet. Jeg bærer min psoriasis, den er en del av meg, akkurat som flekkene på leoparden. Som min psoriasis er pelsen til en leopard ganske lik. Mønsteret på pelsen kan variere fra sted til sted, og fra individ til individ. Dette er noe jeg har erfart på veien, når jeg har møtt mange fantastiske mennesker med lik hudsykdom som min egen. Den dag i dag er fortsatt leopard favorittdyret, men også et mønster som følger meg i hverdagen. Dette skaper en trygghet rundt meg; jeg finner en likhet i leopardmønsteret og min hud. Leopardmønsteret og jeg er blitt bestevenner, og vi kommer til å være det for alltid.

Anette Nærby, 28 år

En jungel av følelser

Et dovendyr kryper ned fra treet ca. én gang i uken. Denne dagen utsetter den seg for stor risiko fra samfunnet. På bakken har ikke dovendyret noe å skjule seg bak, og er derfor godt synlig for rovdyrene som er på jakt etter middag. Når du har en synlig hudsykdom kjenner man ofte på den samme usikkerheten som et dovendyr. Kan folk se at jeg er annerledes? Kommer noen til å kommentere? Passer jeg inn? Dette er spørsmål alle med en hudsykdom har stilt seg selv. Dovendyret bruker trærne til å skjule seg for samfunnets farer. På mine dårlige dager møter jeg ingen, akkurat som dovendyret holder jeg meg hjemme. Men de fleste dagene er jeg ute blant mennesker og lever et helt vanlig liv. På samme måte som dovendyret skjuler seg i treet har også vi med en hudsykdom et trygt gjemmested, fellesskapet i PEF-ung. Her er alle velkommen og alle passer inn. Sammen kan vi legge bort tankene om hva samfunnet tenker, og bare være oss selv.

Elisabeth Bakken, 28 år

Utholdenhet

En kronisk sykdom er utholdenhet.

Å holde ut.

Hele livet har jeg klødd, flasset, smurt kremer og nøye valgt ut klær.

Men hele livet har jeg også levd.

Det krever mot, styrke og stahet å være annerledes, men det er annerledes som er unikt. Jeg bestemte meg for at jeg er ikke en del av en sykdom, sykdommen er en del av meg.

Akkurat som en fisk som svømmer motstrøms for å få det den vil ha, prøver jeg å ikke la psoriasis hindre meg i å gjøre eller nå de tingene jeg vil. For utholdenhet krever ikke bare evnen til å holde ut, det krever også vilje.

Kine Bekkengen, 36 år

Disse tekstene er en del av utstillingen BodyPainT.