Fremtidspasienten

Hvordan blir det å være pasient i fremtidens Norge? Blir det mindre tid hos legen? Blir det digitale konsultasjoner fremfor fysiske møter? Helse­direktoratets innbyggerundersøkelse for i fjor viser at vi fortsatt foretrekker fysiske møter fremfor det digitale. Flertallet av oss foretrekker å møte fastlegen fysisk (67 prosent). Det gjør forresten også majoriteten av helse­personell. De foretrekker fysisk konsultasjon som pasientkontakt (81 prosent).

Tall fra samme undersøkelse til Helsedirektoratet på utbredelsen av digital kontakt med helsetjenesten de siste 12 månedene, viser mye av det samme. Etter koronapandemien så vi at andelen økte fra 33 prosent i 2019 til 57 prosent i 2023. Men den sto på stedet hvil fra 2022 til 2023.

Vi må kanskje endre og / eller utvikle oss som pasienter. I sin spalte «Sykepleieren har ordet» i denne utgaven av Hud & Helse skriver hudsykepleier Astrid Blikstad på sengepost for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus om fremtidens pasientrolle, og ikke minst pasientens møte med digitalisering og kunstig intelligens (KI): «Kunstig intelligens-­teknologiens kraftige fremvekst kombinert med økt digitalisering skaper nye muligheter, men også potensielle utfordringer for pasienten slik jeg ser det.»

Forfatter, lege og kunstig intelligens­forsker Ishita Barua er i høyeste grad tilhenger av mulighetene som kommer med KI-verktøy. I boken hennes «Kunstig intelligens redder liv. AI er legenes superkrefter» hyller hun KI som et demokratiserende element, som gjør behandlere bedre og utruster pasientene med støtte og kunnskap. Hun forteller også om utfordringene, og hun påpeker hvor viktig det fysiske møtet mellom behandler og pasient er: «En pasient med kjempesterke smerter kan ofte svare: «Nei da, jeg har ikke noe særlig vondt.» Men så kan jeg likevel se at pasienten er kritthvit i ansiktet, og nærmest besvimer av smerte», skriver hun i boken.

Hun mener at nettopp KI kan bidra til å redusere mange av oppgavene som ikke krever pasientkontakt, slik at de får mer tid til pasientmøtene. «Ta for eksempel journalskriving, som tar opp mye av vår tid som helsepersonell. Vi må finne en måte der vi kan utnytte KI-verktøy til å lette dette arbeidet, slik at helsepersonell kan bruke sin verdifulle kompetanse og tid på langt viktigere oppgaver», sier hun i et intervju i dette nummeret av Hud & Helse.

På tross av utfordringer og meninger om digitalisering og KI, er vi nødt til å inkludere disse verktøyene i frem­tidens helsevesen – ikke minst for å takle helsepersonell­­­krisen.

Helsepersonellkommisjonen påpekte i sin rapport i fjor at presset er blitt større på personell i helse- og omsorgstjenestene de siste årene og at vi står overfor store utfordringer med tilgang på ansatte. Ifølge Helsepersonellkommisjonen jobber det i dag over 400 000 personer i helse- og omsorgstjenestene, og det er ingen andre større næringer i landet som har økt sysselsettingen mer i de siste ti-årene. «Andelen av alle sysselsatte i Norge som jobber i helse- og omsorgstjenesten er tredoblet fra tidlig på 1970-tallet, til over 15 prosent i 2021. Siden samlet antall sysselsatte i samme periode har økt kraftig, er veksten i antallet sysselsatte i helse- og omsorgstjenesten mer enn tredoblet», skriver kommisjonen i sin NOU (norsk offentlig utredning) 2023: 4 «Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste».

Det kommer rett og slett til å bli færre ansatte per pasient. Hva vil det si for pasienten? Hvis digitalisering og KI kan hjelpe pasienten i trygghet for at behandlingen ikke blir dårligere, har vi vel ikke råd til å la være – har vi vel?