Sykepleieren har ordet
1/2024

Pasientrollen i endring

«Vi er alle pasienter» sto det i den første Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) som ble publisert på regjeringens nettsider i 2015.

Tekst:
Astrid Blikstad

Hudsykepleier på sengepost for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus

Om spalten:

Altwww

I spalten «Sykepleieren har ordet» skriver hudsykepleier Astrid Blikstad om hudsykdommer og andre relevante temaer. Blikstad arbeider på sengepost for hudsykdommer på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus. Hun har tidligere vært ansatt som seniorrådgiver i Psoriasis- og eksemforbundet.

Illustrasjon: iStock

Utsagnet er hentet fra en kontekst som sier noe om at så mye som 80 prosent av oss besøker fastlegen i løpet av ett år, mens cirka 40 prosent av befolkningen er innom for å få hjelp i spesialisthelsetjenesten*Meld. St. 11 (2015–2016) - regjeringen.no (Nasjonal helse – og sykehusplan 2016- 2019) s. 56. Jeg synes det var interessant at denne statistikken ble presentert under det som for meg nesten fremsto som et slagord i stortingsmeldingen. Jeg er enig i at helsetjenestene skal representere alle og være tilgjengelig for alle, men er vi alle pasienter?

Pasient, bruker, klient, beboer, eller hva med tjenesteforbruker? Kjært barn har mange navn. Her er det masse språklig snacks for den som vil gjøre et dypdykk inn i etymologien. Det finnes ikke to streker under svaret på hvilket begrep som er mest egnet eller hvilke «pasientene» selv foretrekker, men personlig er jeg enig med Erlend Hem, tidligere redaktør i Tidsskriftet (Tidsskrift for Den norske legeforening), som konkluderte i sin artikkel om begrepsbruken*Hem, E. (2013). Pasient, klient, bruker eller kunde? | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no), at pasient har sine svakheter, men at de alternative begrepene er dårligere. Jeg vil derfor bruke begrepet pasient videre i denne teksten.

Ifølge Store norske leksikon er en pasient en person som er syk og som er under behandling i helsetjenesten*Bruusgaard, D. (2023). pasient – Store medisinske leksikon (snl.no). Ut ifra denne definisjonen kan en tolkning være at vi kun er pasienter underveis i behandlingen og altså ikke er pasient når vi er ferdig behandlet. Jeg er pasient når jeg sitter på kontoret til hudlegen, men når jeg går derfra er jeg ikke pasienten lenger. Eller? Dersom jeg skal i langvarig behandling for min kroniske hudsykdom, er jeg pasient så lenge jeg mottar en form for behandling? Selv om jeg har ansvaret for behandlingen i hjemmet mitt og det går lang tid mellom hver kontroll hos lege? Hva om jeg får hjelp via digitale helsetjenester og ikke direkte er i kontakt med legen min – er jeg fortsatt pasient?

«Selv om jeg i utgangspunktet er positiv til en helsetjeneste som setter pasienten i sentrum og bygger oppunder mestring av sykdom og behandling, er jeg redd for at det økte egenansvaret som i dag ligger i pasientrollen skal føre til ytterlige økning av sosial ulikhet»

En av årsakene til at jeg synes det er interessant å reflektere rundt definisjonen av begrepet pasient, er for det første at jeg ikke er enig i synet på at «vi alle er pasienter», selv om de aller fleste trenger en form for helsetjeneste en gang iblant. For det andre tror jeg at et slikt retorisk grep er med på å sykeliggjøre befolkningen. En annen årsak til at jeg finner pasientbegrepet interessant, er at det sier noe om hvilke forventninger og ansvar som stilles til oss idet vi blir pasienter.

Før i tiden var det vanlig at pasienten spilte en passiv rolle når behovet for å bli innlagt på sykehus meldte seg. På Rikshospitalets hudavdeling i Oslo var det vanlig at pasientene på 1930-tallet fikk alle sine eiendeler låst inn på innleggelsesdagen og fikk tildelt eget tøy. Pasienten hadde ikke lov til å gå ut av avdelingen uten tillatelse fra legen, og det var plankegjerder på utsiden av hospitalet med piggtråd på toppen.

En innleggelse kunne rett som det var strekke seg over måneder om gangen*Fyrand, O. ( 2010) Sykehus og hudsykdommer – En historisk oversikt fra Egypt til Egersund gjennom 2500 år, s. 92-96. Nå var riktignok en del av konteksten for sykehusreglementet at folkehelsen var sterkt preget av smittsomme kjønnssykdommer som radesyke og syfilis, men det tegner likevel et mørkt bilde for pasientrollen på denne tiden. Hopper vi nesten hundre år frem i tid har mye skjedd, både i samfunnet, sykehuset, medisinen og lovverket som har styrket pasientrettighetene. Takk og lov for det! Jeg tror de færreste av oss hadde ønsket å komme på sykehuset under forutsetningene skissert ovenfor. Makten er tatt tilbake av pasienten, men kan den nye pasientrollen i endring by på nye utfordringer?

«Morgendagens pasient mestrer mer selv», «Fornye, forenkle og forbedre» og «Den nye pasientrollen» er også utsagn fra Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019)*Meld. St. 7 (2019–2020) - regjeringen.no (Nasjonal helse- og sykehusplan 2019-2020). Dette fremstår for meg som utrop om at både helsetjenesten og derfor også pasientrollen er i stor endring. Vi er allerede godt kjent med at helsetjenestene skal utvikles i nærhet av der vi bor og at Covid-pandemien ble et springbrett for utrulling av flere digitale tjenester. Likevel opplever jeg i mitt virke som sykepleier at mange sliter med å navigere i pasientrollen i dagens helsevesen. Hvordan finne og forstå helseinformasjon på nettet? Hvordan vet jeg hva som er sant? Hvordan vet jeg hva jeg har krav på? Hvilket behandlingsalternativ er best for meg? Hvem skal jeg henvende meg til? Kan ChatGPT* fungere som medisinsk rådgiver?

Selv om jeg i utgangspunktet er positiv til en helsetjeneste som setter pasienten i sentrum og bygger oppunder mestring av sykdom og behandling, er jeg redd for at det økte egenansvaret som i dag ligger i pasientrollen skal føre til ytterlige økning av sosial ulikhet. Jeg håper ikke folk opplever at en må gestalte den riktige pasientrollen for å få den hjelpen de trenger i helsevesenet, at man må besitte en viss grad av egenkompetanse om kropp og helse for å bli sett og hørt i pasientrollen.

«Det høres jo vel og bra ut, men det jeg frykter er at det vil medføre kutt i sykehusene slik at sengeplassene blir færre og at de pasientene som trenger å bli lagt inn på sykehus i klassisk forstand, mister helsetilbudet de trenger og har krav på»

Dersom kravene til pasientene blir for store, samtidig som helsetjenestene skal effektiviseres og avstanden mellom de mellommenneskelige møtene mellom pasient og helsepersonell øker, er jeg redd for at forskjellene på folk i samfunnet vårt øker ytterligere og at de mest sårbare i samfunnet vårt ikke får den helsehjelpen de trenger og har krav på. Kunstig intelligens-teknologiens kraftige fremvekst kombinert med økt digitalisering skaper nye muligheter, men også potensielle utfordringer for pasienten slik jeg ser det.

I den andre Nasjonal helse- og sykehusplan (2020- 2023) som ble publisert på regjeringens nettsider i 2019, står det blant annet at: «Pasienter møter i større grad spesialisthelsetjenesten hjemme hos seg selv». Sitatet er hentet fra et avsnitt som beskriver at et mål for dagens helsetjeneste er å skape helsetjenester der pasienten bor, blant annet ved hjelp av teknologi. Begrunnelsen er at det skal bli enklere for pasientene, samtidig som det frigir tid som helsepersonell kan bruke på andre pasienter. Nåja, tenker jeg som sykepleier. Det høres jo vel og bra ut, men det jeg frykter er at det vil medføre kutt i sykehusene slik at sengeplassene blir færre og at de pasientene som trenger å bli lagt inn på sykehus i klassisk forstand, mister helsetilbudet de trenger og har krav på.

Det er tross alt ikke alt som kan lindres eller kureres digitalt – selv om det er spennende med både endring av pasientrollen, sykehusene som institusjon og endringer i helsepersonell sine oppgaver overfor den syke. Jeg har fortsatt troen på (mest sannsynlig sterkt farget av at jeg jobber som en sykepleier på et sykehus) at det for noen – og kanskje særlig den kronisk syke – nettopp kan være avstanden fra hjemmet og hverdagen som er med på å gi en helseeffekt. Å kunne bare være pasient, legge ansvaret i noen andres hender og å kunne fullstendig bruke livskraften på å bli frisk uten hverdagslivets krav og utfordringer.

* ChatGPT er en tekstgenereringsmodell som er utviklet av den nordamerikanske forskningsorganisasjonen OpenAI.

I spalten «Redaktøren har ordet» kan du lese mer om pasientens fremtidige rolle.  

Les gjerne intervjuet i Hud & Helse med kunstig intelligens-forsker Ishita Barua.