Forebygging av arbeidsrelatert hudsykdom

Å bli eksponert for kjemiske midler og liknende på arbeidsplassen kan gi arbeidsrelaterte hudsykdommer som for eksempel eksem og hudkreft. Dette kan forebygges, men ifølge EU-kommisjonen er manglende forebygging av arbeidsrelatert hudsykdom et samfunnsproblem som må prioriteres ^{*European Agency for Safety and Health at Work. Occupational skin diseases and dermal exposure in the European Union (EU-25): Policy and Practice Review. 2008 Tilgjengelig: https://op.europa.eu/s/y2Ua}. Forskningsbasert kunnskap danner grunnlag for forebygging, og siden 2015 har forskningsaktiviteten på arbeidsrelaterte hudsykdommer økt og ført til konkrete forebyggende initiativer.

Forskning på arbeidsrelaterte hudsykdommer har vært gjennomført i lite omfang i Norge. Den første vitenskapelige publikasjonen som ble utgitt, ser ut til å være en rapport om petroleumssaken skrevet i 1921 av Gron og medarbeidere^{*Natvig H, Thiis-Evensen sen, E. Arbeidsmiljø- og helse. Yrkeshygienens og bedriftshelsetjenestens frembrudd og utvikling i Norge. Norsk Bedriftshelsetjeneste. 1983. Årgang 4 – nr. 1}. Senere, i 1970, publiserte Gunnar Høvding en epidemiologisk studie hvor 20 (5,5 prosent) av en gruppe på 366 murere og murerassistenter hadde utviklet sementeksem. 85 prosent av disse arbeidstakerne reagerte positivt på kromat i lappetesting^{*Høvding G. Cement eczema and chromium allergy, an epidemiological investigation (thesis). University of Bergen. Norway. (1970)} . (Testen blir brukt ved mistanke om allergi mot stoff som kommer i kontakt med hud.) Denne studien er fortsatt sitert i vitenskapelige publikasjoner og i kapitler i bøker som omhandler sementeksem. Håndeksem hos norske frisørlærlinger ble først beskrevet i Norge i 1986 av Petter Kristensen^{*Kristensen, P. Hand dermatitis in hair apprentices [in Norwegian]. Tidsskr Nor Laegeforen 1986; 106: 204-206.}. Flere år etter ble en epidemiologisk studie utført av Jan Øivind Holm og Marit B. Veierød. Studien så på forekomsten av hånd­eksem og atopi blant frisører, lærlinger og lærere^{*Holm JO, Veierød MB. An epidemiological study of hand eczema among hairdressers. Study I to IV. Acta Derm Venereol Suppl (Stockh). 1994; 187:8-27.}.

På nasjonalt nivå har det vært lite forskning på arbeidsrelaterte hudsykdommer, men siden 2015 har denne trenden snudd. Denne artikkelen gir en kortfattet oversikt over utviklingen de siste årene.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet innenfor arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttets forskning er både tverrfaglig og flerfaglig. STAMIs samfunnsoppdrag består av å gjøre norsk arbeidsliv best mulig i stand til å forebygge arbeidsrelaterte helseproblemer, sykdom og skade. Figur 1 (se nedenfor) viser de tematiske strategiske satsingsområdene som STAMI setter søkelys på. Forskning på arbeidsrelaterte hudsykdommer har vært en del av STAMIs forskningsstrategi siden 2016^{*STAMI. Strategi 2025. Tilgjengelig: https://stami.no/content/uploads/2016/10/STAMI_strategi_2025.pdf}.

Internasjonalt samarbeid har vært helt essensielt for å fremme utvikling av yrkesdermatologi i Norge. Figur 2 (se nedenfor) viser de landene som vi har hatt og har vitenskapelig forskningssamarbeid med. Videncenter for allergi i Danmark har i ti år vært vår viktigste internasjonale samarbeidspartner.

Som en del av, og gjennom finansiering i EU-prosjektet Partnership for Assessment of Risks from Chemicals (PARC), undersøker vi nå gjeldende regulatorisk praksis angående risikovurdering av hudsensibiliserende kjemikalier som fører til utvikling av allergisk kontakteksem. Informasjon om risikovurderingsmetoder, overvåking av hudsensibiliserende kjemikalier samt forbedringsområder i gjeldende forskrifter og metoder for risikovurdering i EU, blir samlet og systematisert. Våre viktigste nasjonale samarbeidspartnere har vært Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet (fra 2024 Havindustritilsynet), Kreftregisteret i Norge, Seksjon for hudsykdommer ved Rikshospitalet og arbeidsmedisinsk avdeling på Ullevål sykehus.

Det har vært et økende antall vitenskapelige norske publikasjoner innen yrkesdermatologi de siste årene, og Norge kommer nå stadig høyere på listen over land som både forsker og publiserer artikler innen feltet. Disse vitenskapelige publikasjoner har dannet grunnlag for flere av de konkrete forebyggende initiativene som vi har presentert i listen (se figur 2), men også for andre initiativ med formål om å redusere risiko for arbeidsrelatert eksem blant utsatte yrkesgrupper. Hovedsakelig har det vært i tett samarbeid med partene i arbeidslivet for å unngå frafall i arbeidslivet på grunn av eksem.

I tillegg gleder vi oss over at Helse Sør-Øst siden høsten 2022 har hatt en egen yrkesdermatologisk poli­klinikk for utredning av arbeids­relaterte hudsykdommer. Dette er et resultat av samarbeidet mellom seksjon for hudsykdommer ved Rikshospitalet, arbeidsmedisinsk avdeling på Ullevål sykehus og STAMI. Denne tverrfaglige og samordnete poliklinikken består av hudlege, arbeidsmedisiner og yrkeshygieniker. Klinikken har dessuten tilgang til utvidet epikutantesting med spesielle serier for å diagnostisere allergisk kontakteksem og et eget allergenlaboratorium med veletablerte rutiner for ekstraksjon av allergener og testing av pasientens eget materiale.

Videre er denne poliklinikken en læringsarena for leger i spesialisering (LIS) innen hud og arbeidsmedisin − slik at de kan sikre sine spesialiteter og oppnå faglig trygghet innen yrkesdermatologi lokalt. Forebygging av arbeidsrelatert hudsykdom er en del av det obligatoriske pensumet i videreutdanning av bedriftshelsepersonell, og STAMI bedriver høy formidlingsaktivitet til bedriftshelsepersonell, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i arbeidslivet, leger i spesialisering og annet helse­­personell som arbeider med forebygging og diagnose av arbeidsrelatert hudsykdom.

Det har vært en spennende reise for utviklingen av yrkesdermatologi i Norge, og vi ser frem til fortsatt produktivt forskningssamarbeid og -initiativer som gir frisk hud på sunne arbeidsplasser.

Jose Hernán Alfonso er leder i den internasjonale komiteen Scientific committee on Occupational and Environmental Dermatoses til organisasjonen International Commission on Occupational Health (ICOH). Han er også leder i forskningsutvalget til Norsk forening for dermatologi og venerologi.