Mangfold
1/2024

Få bilder av mørk hud

En kartlegging av bilder av mørk hud i fem lærerbøker i dermatologi på medisinstudiet hadde ingen bilder av psoriasis i mørk hud.

Tekst:
Eldrid Oftestad

Redaktør i Hud & Helse

Foto: iStock

Medisinstudent Bjørnar Lie ved Universitetet i Oslo er ikke overrasket over at det er så få bilder av mørk hud i lærerbøkene i hudundervisningen på universitetene i Norge. For noen år siden begynte han på en prosjektoppgave der han undersøkte bilder i fem lærerbøker i dermatologi som benyttes i medisinstudiene på universitetene i Bergen, Oslo, Troms og Trondheim. Bildene er undersøkt opp mot Fitzpatrick-skalaen, som deler inn hudtyper i seks grupper etter hvor mye melanin som er i huden. I studien telte han bilder av hudtilstander i hudtypene fem og seks, og kartleggingen vil forhåpentligvis bli publisert i et medisinsk tidsskrift etter hvert.

– Fem bøker ble gjennomgått, og andelen av bildene som var av mørke pasienter lå på mellom 0,8 og 3,0 prosent. Så det er jo veldig lite, sier Lie.

Medisinstudenten forteller at han sitter igjen med at det var litt som forventet.

– Jeg har spesifikt sett på det norske pensumet, men det er gjort liknende arbeid i USA, Storbritannia og Sverige. Et par av bøkene som ble gjennomgått i Sverige, har jeg også gjennomgått. Derfor hadde jeg en liten pekepinn på hvordan min kartlegging ville gå, og i veldig stor grad så samsvarer de funnene vi fant med det som er blitt funnet tidligere. Men at det stod såpass dårlig til, var noe overraskende.

Ingen bilder av psoriasis

Medisinstudenten Bjørnar Lie er ikke overrasket over at det er så få bilder av mørk hud i lærerbøkene på medisinstudiene i Norge.

Foto: Privat

Lie forteller at han telte bilder av hudtilstandene psoriasis, akne og dermatitt, som inkluderer atopisk eksem. I tillegg ser også studien på hvilken kontekst bildene av pasienter med mørk hud ble benyttet i.

– Det var overrepresentert med bilder av mørk hud med tilstander som er relativt sjeldne her til lands. Det var mange bilder av tropiske sykdommer, men lite av bilder av for eksempel atopisk eksem. Av alle bøkene var det bare ett bilde av akne hos en mørk pasient, og ingen bilder av psoriasis som ble vist på mørk hud. I bare to av de fem bøkene var det bilder som viste dermatitt i mørk hud, sier han.

Hvorfor valgte dere å se på psoriasis, akne og dermatitt?

– Grunnen til at vi valgte psoriasis, var fordi nyere forskning viser at psoriasis er mye vanligere i mørk hud enn hva man tidligere har tenkt. Vi brukte paraplybegrepet dermatitt fordi ved dermatitter blir man gjerne rød i huden, og det er et av hovedsymptomene til denne betennelsestilstanden i huden. Men blodkarene ligger under pigmentlaget, så jo mer pigment du har i huden, jo mer skjules rødmen eller rødheten. Og dermed syntes den dårligere på mørk hud. Vi valgte akne fordi det er så vanlig, og akne i mørk hud har en tendens til å få de hyperpigmenterte flekkene som lettere kan gi arr.

Han viser til en studie i USA om medisinstudentenes evne til å diagnostisere de samme hudtilstandene på hvit og mørk hud. Psoriasis kom dårligst ut.

– Psoriasis var den tilstanden med størst forskjell. 86 prosent av medisin­studentene diagnostiserte det riktig på hvit hud, men bare 16 prosent klarte å diagnostisere det riktig på mørk hud.

«Hvorfor er det ingen andre som har tenkt på dette før? Det sier kanskje litt om hvordan behovet er for å ta opp denne tematikken»

Sentralisering av hvithet

Lie forteller at en av konklusjonene er at studien ikke avdekker en isolert problemstilling.

– Jeg tenker at mangelen på representasjon av mørk hud i dermatologibøkene, er mer et symptom på en bredere problemstilling. Man opplever en tendens til sentralisering av hvithet og hvit kultur. Nå har ikke vi sett på hvordan dette er i andre deler av medisinfeltet. Vi har kun tatt for oss dermatologien. Men man sitter igjen med følelsen av at hvis man hadde lett andre steder, så hadde man funnet det samme nesten over alt, sier han.

Kartleggingen av bilder av mørk hud har fått positiv oppmerksomhet, og nylig ble den presentert på et antirasistisk møte på Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Det er jo artig at folk synes det er spennende. Hvorfor er det ingen andre som har tenkt på dette før? Det sier kanskje litt om hvordan behovet er for å ta opp denne tematikken. Dette er ikke et unikt arbeid i internasjonal kontekst. Det kan kanskje tyde på at vi henger litt etter i Norge, sier medisinstudent Bjørnar Lie.

Om hudsykdommer om mangfold

  • Studier fra USA og England: Yousuf, Y., & Yu, J. C. (2022). Improving Representation of Skin of Color in a Medical School Preclerkship Dermatology Curriculum. Medical Science Educator, 32(1), 27-30 eller Ebede, T., & Papier, A. (2006). Disparities in dermatology educational resources. Journal of the American Academy of Dermatology, 55(4), 687-690 og til slutt, Nolen, L. (2020). How medical education is missing the bull’s-eye. New England Journal of Medicine, 382(26), 2489-2491.

  • Nettsiden til boken «Mind the Gap», et læringsverk med hudsykdommer i mørk hud: https://www.blackandbrownskin.co.uk/mindthegap

  • Om mangfold i dermatologien i USA: Akhiyat, S., Cardwell, L., & Sokumbi, O. (2020). Why dermatology is the second least diverse specialty in medicine: how did we get here? Clinics in Dermatology, 38(3), 310-315.

  • Den svenske studien Elyas, A., Dalgard, F., & Svensson, Å. (2021). Dermatology textbooks in Scandinavia should prepare medical students for ethnic diversity. Journal of the European Academy of Dermatology and Venereology: JEADV.

– Dårligst i klassen

Nesten 12 000 norske pasienter har deltatt i studier der resultatet aldri er blitt publisert. Det gjør Norge dårligst i Norden, viser en rapport som blant annet TranspariMed, AllTrials, Cochrane og Stiftelsen Dam står bak. Resultatene av 475 kliniske studier som inkluderer 83 903 pasienter i fem nordiske land, er aldri blitt offentliggjort. Av disse er 94 studier norske, som inkluderer 11 972 pasienter.

– Vi har egentlig aldri visst hvor stor andel av resultatene vi aldri får se. Det vet vi nå, og det er hårreisende, sier programsjef Jan-Ole Hesselberg i Stiftelsen Dam på stiftelsens nettside dam.no.